«Tronstoler ble satt fram, og en gammel av dager tok sete … Hans trone var ildsluer … En strøm av ild fløt fram … Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham. Retten ble satt og bøker ble åpnet.» Dan.7,9-10.
«En trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. Han som satt der, var å se til som jaspis-stein … rundt tronen var det en regnbue … og 24 troner der de 24 eldste satt … og foran tronen … og omkring den er det fire livsvesener … som gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet … Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten. FOR DU HAR SKAPT ALLE TING, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.» Åp.4,1-4.6.9-11.
«Jeg så i mine nattlige syner … en som lignet EN MENNESKESØNN kom med himmelens skyer (fra jorden, etter sin død og oppstandelse). Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble (DA) gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike går aldri til grunne.» Dan.7,13-14.
«Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det ET LAM, LIKESOM DET HADDE VÆRT SLAKTET … LAMMET kom bort til ham som satt på tronen … Verdig er LAMMET SOM BLE SLAKTET, til (etter sin død og oppstandelse) å få makt og rikdom, visdom, styrke, ære, pris og velsignelse! … Ham som sitter på tronen og Lammet, tilhører velsignelsen … og makten i evighet.» Åp.5,6-7.12-13.
«Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot HANS SALVEDE … Herren sa til meg: Du er MIN SØNN, JEG HAR FØDT DEG I DAG! Begjær av meg så vil JEG gi deg hedningene til arv … HYLL SØNNEN … SALIGE ER ALLE SOM TAR SIN TILFLUKT TIL HAM.» Salm.2,2.7-8.12.
Skaperen sitter på sin himmelske trone. Hans enbårne Sønn er født av ham – langt tilbake i historien: «Du, Betlehem … fra deg lar JEG en hersker over Israel komme. Hans OPPHAV er fra GAMMEL TID, fra ELDGAMLE DAGER.» Mika 5,1. «Før fjellene ble senket ned … BLE JEG FØDT … da HAN (Faderen) satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn HAN bød … da var jeg hos HAM som kunstner … Jeg frydet meg på HANS vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.» Ord.8,25.29-31.
Fordi Jesus gledet seg slik over menneskenes barn, bestemte han seg for å ofre livet for dem, dersom de syndet. Og Gud – SKAPEREN – godkjente sin enbårne Sønns offer.
Men i henhold til disse tekstene, var det altså først da vår Frelser vendte tilbake til himmelen – etter sin død og oppstandelse, at Gud gjorde ham til KONGERS KONGE OG HERRERS HERRE, se Åp.17,14.
Hvordan får dere dette til å stemme med Kol.1,16-17: «Alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham.»
