I våre dager har jødene fått tilbake sitt hjemland etter 2000 år i diaspora. Dette er helt unikt i verdenshistorien. Aldri har det hendt at et folk har fått landet sitt igjen etter så lang tid.
Det faktum at jødenes dramatiske hjemkomst er i samsvar med bibelske profetier som ble nedskrevet for mer enn 3000 år siden – er noe både ateister og mange kristne prøver å bortforklare. Men Bibelen sier det ganske klart: ”Når alle disse ting kommer over deg … forbannelsen som jeg har forelagt deg (holocaust), og du tar det til ditt hjerte ute blant alle de folk som Herren … har drevet deg bort til … da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg. Han skal igjen samle deg fra alle de folk som Herren … hadde spredt deg iblant. Selv om dere er drevet bort til himmelens ende, så skal Herren din Gud samle deg og hente deg der. Og … føre deg til det land dine fedre eide.” 5.Mos.30,1-5.
Bakgrunnen for at de fikk sitt land igjen etter 2000 år i eksil, er uten tvil holocaust. Europas dårlige samvittighet (alle europeiske nasjoner var skyldige, for alle visste – men ingen grep inn), gjorde at de som plaster på det grusomme såret, ville hjelpe jødene å få tilbake sitt fedreland. Senere angret imidlertid England. Nasjonen gjorde det den kunne for å kvele Israel helt fra starten av. Men det nyttet ikke. Jødene tilkjempet seg landet sitt – så å si uten hjelp fra omverdenen. Minst 6 millioner jøder var imidlertid prisen de måtte betale for å få tilbake hjemlandet.
ISRAELS TI TAPTE STAMMER HAR BOSATT SEG MOT NORD.
Hva som imidlertid er lite kjent er at Bibelen like klart forutsier at de ti tapte israelittiske stammene, som forsvant etter at de ble bortført til Assyria i år 722 f.Kr., også en dag skal vende tilbake til Israel. Bibelen gjør faktisk grundig rede for både hjemreisen deres og tidsperioden den finner sted i.
Jeremias er en av profetene som gjør det klart at de ti tapte stammene sent i historien skal dra til Israel og slå seg ned der sammen med jødene. Det skal skje i et stor-Israel som omfatter veldige deler av nabonasjonene. ”I DE SISTE DAGER skal dere forstå det. På den tid, sier Herren, vil jeg være alle (alle 12) Israels-ætters Gud, og de skal være mitt folk.” 30,24 -31,1. Det er ikke jødene Gud snakker til her, men Efraim – som er en av betegnelsene på de ti tapte stammene. (Gud kaller aldri jødene ved navnet Efraim.) ”Er da Efraim min dyrebare sønn og mitt kjæreste barn, siden jeg ennå må komme ham i hu, enda jeg så ofte har talt imot ham.” 31,20.
Når tiden da dette skal skje, nærmer seg, vil utvalgte mennesker dra opp på fjellene i landene hvor israelittene bor, og rope ut sitt budskap derfra. ”Det kommer en dag da vektere skal rope på Efraims fjell: Stå opp og la oss dra til Sion, til Herren vår Gud!” 31,6.
Hvorfor fra fjellene? Selvsagt fordi dette, når den tiden kommer, er et livsfarlig budskap som må lyde fra øde steder, for at varslerne skal berge livet.
I henhold til Jeremias bor de ti tapte stammene hovedsakelig i verdens nordlige regioner: ”Se, jeg fører dem fra LANDET I NORD og samler dem fra jordens ytterste ende.” 31,8.
Dette sier Gud til Efraim, de ti stammene. «Gå av sted og rop disse ord MOT NORD og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne … I de dager skal Judas hus gå til Israels hus. De skal komme sammen fra LANDET I NORD til det land jeg gav deres fedre til arv.” Jer.3,12.18.
Denne siste hjemreisen skal langt overgå oldtidens flukt fra Egypt: ”Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da det ikke lenger skal sies: Så sant Herren lever, han som førte israelittene opp fra Egypt, men: Så sant Herren lever, han som førte israelittene hjem FRA LANDET I NORD og fra alle de landene han hadde drevet dem bort til! Jeg vil føre dem tilbake til deres jord, den som jeg gav deres fedre.” Jer.16,14-15.
Jeg har før gjennom bibelske profetier, understøttet påstanden om at storparten av de ti stammene etter hvert vandret nordover i Europa. Siden har europeerne spredt seg rundt om til alle kontinenter.
PROFETEN HOSEA BESKRIVER ÅRSAKEN TIL AT DE TI STAMMENE VENDER HJEM.
Hosea gjør det klart at et voldsomt frafall fra Israels Gud finner sted blant dem i de dager. ”Hør Herrens ord, dere Israels sønner! Herren har sak med dem som bor i landet. For det er ingen sannhet og troskap og ingen gudskjennskap i folket. De sverger og lyver, myrder og stjeler, bryter ekteskapet og farer med vold; bloddåd følger på bloddåd. Derfor skal landet visne, og alle som bor der, tæres bort; både markens dyr og himmelens fugler, selv fisken i havet skal utryddes.” Hos.4,1-3. Ingen kan nekte for at dette har begynt å finne sted i nasjoner befolket med europeere, i våre dager.
At profetien virkelig gjelder den siste tid av verdenshistorien, ser vi av de siste versene i det foregående kapitlet – som peker mot jødene, som i lang tid har vært uten konge og høvding (Jesus – Messias) … Siden skal israelittene vende om og søke Herren sin Gud, og David, sin konge (Jesus), og skjelvende skal de komme til Herren og hans gode gaver, I DE SISTE DAGER.” 3,4-5.
Hosea beretter videre om hva som skjer i nasjonene til de ti stammene, ved historiens avslutning: ”Efraim blander seg med folkene.” Hos.7,8. Her treffer Hosea midt i blinken. For er det noe som virkelig finner sted i den vestlige verden i dag – så er det dette at de blander seg med folkene. Schengen-avtalen tvinger den europeiske befolkningen til å fylle landene sine med utlendinger.
”Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke.” 7,9. Israelittene er så naive at de ikke ser faren i dette å blande seg med fremmede folks kulturer – ”Efraim er blitt som en enfoldig due, uten forstand.” 7,11.
Etter hvert som Gud trekker seg bort fra våre folkeslag, rammes vi av større og større problemer: ”Ve dem når jeg forlater dem! … Efraims herlighet skal fly bort som en fugl. Ingen fødsel, intet fruktsommelig morsliv, ingen unnfangelse! … Gi dem morsliv som føder i utide, og bryster som er uttørket.” 9,12.11.14. ”De skal drive utukt og ikke utbre seg.” 4,10. Hvor uhyggelig er det ikke å erfare hvordan disse profetiene nå går i oppfyllelse blant europeerne og deres etterkommere. Ufrivillig barnløshet er et tiltagende problem. Kunstig befruktning øker i omfang. For tidlige fødsler øker også voldsomt – ”morsliv som føder i utide”. Hor er en folkesynd. Og sammen med den synden synker fertiliteten. Vi ser alle at en katastrofe nærmer seg den vestlige verden, fordi det fødes altfor få barn av vår etnisitet.
Gud ledet for mer enn 3000 år siden, Jakobs ætt til Egypt, på grunn av en veldig tørkekatastrofe. Det samme kommer til å ramme Efraims landområder i endetiden: ”Efraim skal bli til en ørken på straffens dag. Blant Israels stammer har jeg kunngjort det som sikket skal skje (kunngjort for dem gjennom bibelske profetier).” Hos.5,9. Krig reiser seg: ”Som en ørn kommer fienden over Herrens hus, FORDI DE HAR BRUTT PAKTEN MED MEG OG SYDET MOT MIN LOV.” 8,1. ”Folkeslag skal samles imot dem, når jeg tukter dem for deres dobbelte synd.” 10,10.
Etterkommerne etter de ti stammene har vært verdensherskere. De har levd i overflod og tråkket ned andre folk. Til sist rammer straffen dem, og de mister sin glans: ”Israel er oppslukt. Nå er de blant folkene lik et kar som ingen bryr seg om …” 8,8. ”Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke har hørt på ham. DE SKAL VANKE OM BLANT FOLKENE SOM FLYKTNINGER.” 9,17.
Her ser vi årsaken til at de ti stammene i sin tid drar til Israel – nemlig at de mister sine hjemland. Dette ser vi begynnelsen til i dag. Våre nasjoner fylles opp med voldelige og farlige mennesker som allerede i dag utgjør en trussel for oss. Dette er dramatisk nok – nøyaktig de samme folkene som i dag truer Israels eksistens.
