Burde ikke vi kristne gå ivrig inn for å finne ut av hva denne vranglæren går ut på?
«En mann hadde sådd godt korn i åkeren sin. Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten …» Matt.13:24-25. Jesus tolker selv hva hveten symboliserer: «Såkornet er GUDS ORD.» Luk.8:11. Jeremia bekrefter at kornet er et symbol på Guds Ord. «Den som har MITT ORD, la ham trofast tale MITT ORD. Hva har halmen å gjøre med KORNET? sier Herren. Jer.23,28.
Vranglære i Guds ord, er som kvelende ugress i åkeren. Jesus advarer mot en helt spesiell og farlig vranglærer, i Matt.18,7: «Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve DET MENNESKET som forførelsen kommer ved!» Matt.18,7. Legg merke til at det her er tale om et enkeltmenneske – «det mennesket». Gud tillater helt klart forførelser, for å «skille klinten fra hveten».
Om dette mennesket skulle kunne forføre Jesu menighet ned gjennom hele den kristne historien, måtte ugresset han plantet, være innlemmet i Jesu egen bok – altså vårt såkalte nye testamente. Jesus gjør det klart at ugresset ikke skal lukes bort før i endetiden: «La dem vokse sammen til høsten.» Matt.13:30. DET ER ALTSÅ I JESU BOK, VI MÅ LETE ETTER UGRESSET!
Jesus beskriver Åpenbaringsboken slik: «Dette er Jesu Kristi Åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som SNART skal skje.» vers 1. I denne boken advarer han mot noen som skulle komme til å kalle seg selv apostler, uten å være utvalgt av ham. Han gir menigheten i Efesus (som ble grunnlagt av Paulus) – stor ros for å ha avslørt disse falske apostlene. «Skriv til menigheten i Efesus. Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som KALLER SEG SELV APOSTLER, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.» Åp.2,1-2. Det burde jo være veldig viktig for oss å bli klar over hvem disse falske apostlene var. For siden Jesus advarer spesielt mot dem, skulle de selvsagt komme til å gjøre stor skade.
Paulus innrømmer faktisk selv at han lå i strid med menigheten i Efesus. Han sa til Timoteus: «Da jeg dro til Makedonia, ba jeg deg BLI I EFESUS, så du kunne formane visse folk til ikke å fare med fremmed lære … DE VIL VÆRE LOVLÆRERE, men forstår verken det de selv sier, eller de spørsmålene de uttaler seg så selvsikkert om … En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige …» 1.Tim.1,3.7-10. Jesus lærer oss imidlertid det stikk motsatte, nemlig at loven gjelder alle. FOR VI ER ALLE SYNDERE – som lever under pakten i Jesu blod til syndenes forlatelse, og derfor trenger Guds bud til å vise oss hva som er synd! Dette at Jesus gir stor ros til menigheten i Efesus, fordi den hadde avslørt disse som løy og hevdet at de var Jesu apostler, uten å være utvalgt av ham – AVSLØRER HELT KLART AT JESUS GIR EFESERNE RETT I DEN PÅGÅENDE STRIDEN DE HADDE MED PAULUS, OM GUDS LOV.
Jesus hadde ikke utvalgt Paulus sammen med de tolv. Men likevel sier Paulus om seg selv: «Jeg er hedningenes apostel.» Rom.11,13. Legg i den forbindelse, merke til at Jesus sa til sine apostler: «Gå ikke på veien til hedningene … men gå til de tapte får av Israels hus.» Matt.10,5-6. Paulus fulgte altså ikke Jesu befaling, men gikk til hedningene, stikk i strid med Jesu påbud. Legg også merke til at ingen av de hedningefolkene han forkynte for, tok imot Jesu sanne lære.
I Ap.Gj.16:1 kalles også Timoteus for en disippel. Og i Ap.Gj.14:14 kalles både Paulus og Barnabas for apostler. Dette er de eneste som i nytestamentlige skrifter kaller seg selv apostler, utenom de tolv. Og ettersom det bare er disse som blir nevnt ved navn, må det jo være dem menigheten i Efesus fikk ros for å ha avslørt som falske, selvutnevnte apostler.
Gud sier advarende: «Se, jeg kommer over dem som bærer fram løgndrømmer, og som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved SITT SKRYT. Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling …» Jer.23:32. Gud nedlegger veto mot at mennesker skal peke på sine egne syner og drømmer, og kalle dem for Guds ord. «Jeg har hørt hva de har sagt, de profetene som profeterer løgn i mitt navn og sier: Jeg har drømt … Den profet som har en drøm, han får fortelle (sin egen) drøm. Men den som har MITT ORD, la ham trofast tale mitt ord (Torah og Tanakh)! Hva har halmen (drømmene) å gjøre med kornet (GUDS ORD)? sier Herren … Derfor kommer jeg over de (falske) profetene som bruker sin tunge og sier: Så sier Herren (om sine egne ord)!» Jer.23,25.28.31.
Disse falske profetene fører folket vill ved «løgner og skryt», sier Gud. Til det må det sies at Paulus sin hån og degradering av Jesu apostler, nettopp faller inn under Guds forbud mot selvskryt. Paulus sier nedlatende: «Jeg er ikke noe dårligere enn disse superapostlene … jeg har gjort en apostels tegn blant dere: Tegn, under og mektige gjerninger.» 2.Kor.12,11-12. «Om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere før ikke har fått, eller ET ANNET EVANGELIUM, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne. MEN JEG MENER AT JEG IKKE STÅR TILBAKE FOR DISSE VELDIGE APOSTLENE PÅ NOE VIS!» 2.Kor.11,4-5.
JESU APOSTLER FORKYNTE SELVSAGT ET ANNET EVANGELIUM ENN PAULUS. For Jesu menighet ble – på apostelmøtet i Jerusalem – delt i en jødekristen og en hedningekristen del, med to vidt forskjellige religioner. Jødene holdt Guds bud og lover, hedningene beholdt bare et av de ti bud og tre bud i Moseloven, se Ap.Gj.kap.15.
Av denne grunn forbanner Paulus Jesu apostler: «Selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn vi har forkynt dere, HAN VÆRE FORBANNET.» Gal.1,8. Jesus kom fra himmelen med et annet evangelium enn det Paulus forkynte. Dermed forbanner Paulus også Jesus.
Som den viktigste del av sin selvopphøyende historie, forteller så Paulus om sitt besøk i himmelen. Dette besøket er tydeligvis et PR stunt for å vise hvor stor Paulus er. For han har ikke med et eneste ord fra himmelen – som han skal dele med den jordiske menighet. Paulus sier om besøket, at «Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale.» 2.Kor.12,1-4. Men Johannes hadde mange ord med fra himmelen, til oss alle. Virker ikke derfor Paulus sin fortelling om himmelbesøket, meget mistenkelig?
Menigheten i Efesus kjente selvsagt til alle disse beretningene om Paulus. Og selvsagt var det på bakgrunn av alt dette, de dømte ham til å være en falsk, løgnaktig apostel. Nå er det opp til oss å gå til angrep på alt dette ugresset som er sådd i Jesu ord, av en som i sin tid forbannet Jesu evangelium.
