DELER AV DEN KRISTNE TRO, FØRER I FORTAPELSE.
Læren om DEN NYE PAKT (som Gud også kaller DEN EVIGE PAKT), er en slik farlig feiltolkning..
Gud inngår bare to pakter med menneskeheten, nemlig DEN FØRSTE PAKT (Sinaipakten) og DEN NYE PAKT (også beskrevet som DEN EVIGE PAKT) – som han inngår med sitt folk i de siste dager. Begge paktene blir inngått med israelittene FØRST, og deretter med resten av menneskeheten.
Salm.147,19-20 angir grunnen til at Gud FØRST inngår sine pakter med israelittene: «Han kunngjorde for Jakob sitt ord, for Israel sine bud og sine lover. Slik har han IKKE GJORT MOT NOE HEDNINGEFOLK. Hans lover kjenner de ikke.» Salm.147,19-20. «De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og PAKTENE og lovgivningen og gudstjenesten og løftene.» Rom.9,4. Det er med andre ord bare israelittene som – gjennom Guds Ord og løfter – får kunnskaper nok til at Gud først kan inngå pakter med dem.
La oss i den forbindelse huske at israelsfolket ikke kun består av jødene. For de er jo bare to stammer. De ti stammene som mangler, må nødvendigvis være «de tapte får av Israels hus» – som Jesus sendte sine apostler til. Han sa til dem: «Gå ikke til hedningene … Gå til de tapte får av Israels hus.», Matt.10,6.
Jakob, Jesu bror, avslører klart og tydelig hvem disse tapte stammene er, nemlig dem han skriver sitt brev til: «Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene.» (1,1.) Så gjør han det klart at de han skriver til, er kristne folkeslag. For han tiltaler dem slik: «Mine brødre! DERE SOM TROR PÅ VÅR HERRE JESUS KRISTUS.» 2,1.
Deretter irettesetter han dem, fordi de forkynner et falsk budskap om Guds lover og bud. Han sier til dem: «Hva gagner det at noen sier han har tro, når han ikke har gjerninger? KAN VEL TROEN FRELSE HAM? … Likesom legemet er dødt uten ånd, ER OGSÅ TROEN DØD UTEN GJERNINGER.» Jak.2,14.26. Så retter han sin kritikk mot mannen – som tidlig i Jesu menighets historie – hadde ledet Jesu menighet vill på dette punktet, NEMLIG PAULUS. Han sier til ham: «Vil du vite det, DU UFORSTANDIGE MENNESKE: Troen uten gjerninger er unyttig. Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn på alteret?» 2,20. Det er ikke rart at Jakob tar et oppgjør med denne læren fra Paulus. For han forkynner det motsatte av Jakob, når det gjelder Abraham. Han sier: «Det var IKKE VED LOVEN Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.» Rom.4,13.
Gud viser oss imidlertid hvem av de to som har rett – i følgende ord til Isak, Abrahams sønn: «I din ætt skal alle jorden folk velsignes, FORDI ABRAHAM HOLDT … MINE BUD, MINE FORSKRIFTER OG MINE LOVER.» 1.Mos.26,4-5. Jakob forkynte Jesu evangelium, mens Paulus forkynte sin egen lære – som han hadde mottatt i Arabia (se Gal.1,17).
Ettersom det ikke er Jesu lære – men derimot Paulus sine tolkninger – kristendommen forkynner på dette området, burde det nå være på høy tid for oss kristne å studere dette meget viktige emnet grundig, slik at Jesus ikke forkaster oss på dommens dag. Han sier jo advarende, til nettopp oss: «Mange skal si til meg på den dagen (dommens dag): Herre, har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: JEG HAR ALDRI KJENT DERE. Vik bort fra meg, DERE SOM GJORDE MOT LOVEN!» Matt.7,23.
Da Gud inngikk den første pakt med sitt folk, på Sinai, hadde Moses nettopp lest opp for dem budene og lovene han nylig hadde fått overlevert fra Gud. «Moses forkynte alle Herrens ord og alle lovene for folket. Og hele folket svarte med en røst: Alle de ordene Herren har talt, vil vi holde oss etter.» 2.Mos.24,5. Deretter stenket Moses offerblodet på folket, og sa: «Dette er paktens blod, den pakten som Herren oppretter med dere på alle disse ord.» vers 7. Ettersom det symbolske blodet av okser og bukker ikke kan frelse noen, var det selvsagt frelsen i JESU BLOD, som ble bekreftet på Sinai.
Jesu blodspakt ble opprettet og godkjent før menneskene ble skapt. For Jesus sier til de frelste: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt dere FRA VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT.»
Hvis ikke Jesu blodspakt hadde vært godkjent før syndefallet fant sted, ville ingen som levde før Jesu død, blitt frelst. Vi leser jo om at Kain og Abel ofret, noe de selvsagt gjorde på Guds befaling. Dyreofrene skulle hele tiden minne om Guds fullkomne offerlam – som en dag skulle «knuse Satans hode», se 1.Mos.3,15. Før syndefallet hadde Adam og Eva bare ett bud de skulle holde. Etter syndefallet fikk de selvsagt samme leveregler som oss – nemlig de ti bud, som jo er den pakten Jesu soningsoffer bygger på.
Den første pakt ble altså inngått på både Jesu (framtidige) offer – og på folkets løfte om å holde Guds bud. Pakten ble synliggjort, da Jesus ofret sitt blod. Han sa om det: «Dette er mitt blod, (Sinai-)PAKTENS BLOD, som utgytes for mange (alle de frelste, fra og med Adam og Eva, og inntil enden) til syndenes forlatelse (pakten blir altså inngått med syndere).»Matt.26,28.
Jesu lære var – «Vil du gå inn til livet, SÅ HOLD BUDENE.» Matt.19,17. Han sendte også sine apostler til verden, med dette budskapet: «Lær dem Å HOLDE ALT DET JEG HAR BEFALT DERE.» Matt.28,20.
Hebreerbrevets forfatter trodde han levde i de aller siste tider, og at Jesus meget snart ville komme igjen. Han sier: «Gud har tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, I DISSE SISTE DAGER, har han talt til oss gjennom Sønnen.» 1,1-2. Det er altså to tusen år siden hans tolkning av DEN NYE PAKT ble skrevet ned og godkjent av den kristne læren. Og den lange tidsperioden setter dette i et helt annet perspektiv.
En enkel gjennomlesning av hva den nye pakt i Jer.31,31-34 går ut på, avslører nemlig at pakten blir inngått i de aller siste dager. Og grunnen til at Hebreerbrevets forfatter mente pakten ble opprettet ved Jesu død, var selvsagt at han trodde han levde i endetiden.
La oss ta en titt på hvem denne pakten blir inngått med, hva tid den blir inngått og hva den går ut på. «I DE SISTE DAGER SKAL DERE FORSTÅ DET. På den tiden …vil jeg være alle Israels ætters Gud, og de skal være mitt folk … Jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende … Som en stor skare skal de komme tilbake hit … DA VIL JEG OPPRETTE EN NY PAKT MED ISRAELS HUS OG MED JUDAS HUS.» Jer.30,24-31,1.8.31.
Når Gud inngår pakten med dem, legger han sine bud ned i hjertene deres, slik at de ikke lenger synder. Hele folket tjener nå Gud. «Derfor skal de ikke lenger lære hver sin neste … og si: Kjenn Herren! FOR DE SKAL ALLE KJENNE MEG, både små og store, sier Herren.» Jer.31,33-34. Var det denne pakten Jesus inngikk med de hedningekristne ved sin død? Har de kristne Jesu bud skrevet i hjertene, så de ikke synder lenger? Kjenner alle innen kristenheten Herren, slik at vi ikke lenger trenger å drive med forkynnelse? Vi må svare nei på alt. Derfor var det heller ikke denne pakten Jesus inngikk med verden ved sin død.
Den nye pakt = den evige pakt, som Jeremia også beretter om i 32,37-40: «Se, jeg samler dem (de ti stammene) fra alle de landene som jeg drev dem bort til i min vrede og harme … Og jeg vil føre dem tilbake til dette stedet … Jeg vil gi dem ett hjerte og lære dem en vei til å frykte meg alle dager … Jeg vil opprette EN EVIG PAKT med dem … Og frykt for meg VIL JEG LEGGE I DERES HJERTER, så de ikke mer skal gå bort fra meg.»
Hvordan skal dette skje? Selvsagt ved Den Hellige Ånds utgytelse: «Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover.» Esek.36,27. Det er når Den Hellige Ånd faller over oss i endetiden, at den nye og evige pakten legges ned i våre hjerter: «Dere Sions barn, fryd og gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere LÆREREN TIL RETTFERDIGHET, og så sender han (Åndens) regn ned til dere …» Joel 2,23. «Og DERETTER skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød.» 3,1.
Dette er hendelser som ligger rett foran oss. HVEM VIL VÆRE MED OG STUDERE DETTE EMNET OG FORKYNNE DET FOR VÅRE MEDMENNESKER?
