ER ET TESTAMENTE DET SAMME SOM EN PAKT?

Hvem var det Gud overga sitt ord til? «Han kunngjorde for Jakob sitt ord, for Israel sine bud og sine lover. SLIK HAR HAN IKKE GJORT MOT NOE HEDNINGEFOLK. Hans lover kjenner de ikke.» Salm.147,19-20. Dette støtter Paulus opp om: «Hva fortrinn har da jøden? … FØRST OG FREMST AT GUDS ORD BLE BETRODD DEM.» Rom.3,1-2.

Det var jødene som tok vare på og samlet Guds Ord – i Torah og Tanakh. Men det var ikke jødene som bestemte hvilke skrifter det såkalte nye testamentet, skulle inneholde. I år 70, jaget romerne jødene bort fra sitt land og inn i Romerriket – der de etter hvert tilintetgjorde den jødekristne menighet. Jødene var så undertrykt, at det var umulig for dem å samle skriftene fra Jesu apostler og lage en bok av dem.

Romerne må imidlertid ha bitt seg merke i at kristendommen forandret sine tilhengere på en forunderlig og positiv måte. Derfor stjal de etter hvert Jesu lære og forandret den til sin egen romerske religion. De hatet alt jødisk og fjernet derfor så mye jødisk de kunne, fra Jesu lære – og fylte den opp med hedenskap fra deres egen religion. De skryter f.eks. ennå av at det var de som innstiftet solens dag som helligdag, i stedet for sabbaten.

Det var altså ikke jødene som fikk bestemme hvilke skrifter Jesu bok skulle inneholde. Det var de hedenske romerne som gjorde det. Gud advarer imidlertid sterkt mot dette. I sitt ord gjør han det klart hvilke skrifter Jesu bok skulle inneholde – boken Jesus selv ga navnet «JESU VITNESBYRD, se Åp.1,2.9. Gud sier, gjennom Jesaja: «Bind VITNESBYRDET (Jesu lære) inn, FORSEGL ORDET I MINE DISIPLER … Til Ordet (Torah og Tanakh) og til vitnesbyrdet (Jesu lære)! – Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem … De er støtt ut i natten.» Jes.8,16.20.22. Gud gjør det her klart for dem som skulle komme til å samle de nytestamentlige skriftene i en bok, at hvis de ikke bygget boken på læren til de tolv apostlene, ville menigheten deres bli «støtt ut i natten» – den ville med andre ord få en tragisk ende.

«Forsegl ordet i mine disipler», sa Jesus. Det var derfor han utvalgte sine tolv apostler og underviste dem i læren sin, dag og natt i 3 ½ år. I henhold til følgende ord fra Matteus, var det BARE til de tolv apostlene Jesus ga hele sin lære. De spurte ham: «Hvorfor taler du til dem (jødene) i lignelser? Han svarte … – «Fordi DERE ER DET GITT Å FÅ KJENNE HIMLENES RIKES HEMMELIGHETER, men dem er det ikke gitt.» Matt.13,10-11.

Jesu svar avslører at det ikke var det jødiske folket som skulle ta imot Jesu lære og forkynne den for verden, da han kom første gang. Det var folket han etter sin død, sendte sine apostler til – som skulle gjøre det. Han sa til dem: «Jeg er ikke utsendt til andre enn DE TAPTE FÅR av Israels hus.» Matt.15,24. «GÅ IKKE PÅ VEIEN TIL HEDNINGENE … men gå til de tapte får av Israels hus.» Matt.10,5-6.

Ved sitt første komme, var Jesus altså verken sendt til det jødiske folket eller til hedningene, BARE TIL ISRAELS TI TAPTE STAMMER. Og hvem er de? Selvsagt alle de veldige folkene rundt om i verden, som er fysiske etterkommere etter Abraham. Gud sa jo til Abraham: «Jeg gjør deg til far for EN MENGDE FOLK … og oppretter min pakt … med din ætt etter deg – en evig pakt. JEG SKAL VÆRE GUD FOR DEG OG FOR DIN ÆTT ETTER DEG.» 1.Mos.17,5.7. Hvilke andre folk og nasjoner enn jødefolket, er det som ned gjennom historien har tatt imot troen på Israels Gud? Det er det bare de europeiske folkene som har gjort. Og nettopp det er et av bevisene for at de er deler av ISRAELS TI TAPTE STAMMER.

I dag ser vi imidlertid at mye har gått galt med Jesu lære og med hans menighet. Der er minst 50 000 forskjellige kristne kirkesamfunn på verdensbasis. Og disse er helt eller delvis på kollisjonskurs med hverandre, når det gjelder JESU VITNESBYRD. Hvorfor? Selvsagt fordi det ikke var Jesu sanne lære de hedenske romerne grunnla sin religion på.

Vårt såkalte nye testamente mangler evangelier fra ti av Jesu apostler. Og at Peters evangelium mangler, burde virkelig få alle sanne kristne til å rygge bakover. Peter var den første som utpekte Jesus til å være Guds Messias. Og på bakgrunn av dette, øste Jesus en veldig velsignelse over ham. Der og da ga Jesus ham navnet Peter, som betyr stein eller klippe. Han sa til ham: «Du er Peter, og på denne klippe (eller stein) vil jeg bygge min menighet … Jeg vil gi deg NØKLENE TIL HIMLENES RIKE.» Matt.16,18-19. Så føyer Jesus til en merkelig påstand: «Dødsrikets porter (Satans hærskarer) skal ikke få makt over den.» vers 18. Alt Jesus bygger her på jorden, blir gradvis ødelagt av Satan. Men menigheten Jesus skal bygge på «Peters himmelnøkler» blir grunnlagt så sent i historien, at Satan ikke når det.

Det var forfatteren av Hebreerbrevet (som jeg vil kalle den romerske kristendoms manifest), som ga Jesu bok det falske navnet «Det Nye Testamentet». Brevet bygger på påstanden om at Jesus ved sin død, inngikk DEN NYE PAKT, beskrevet i Jer.31,31-34 – med de hedningekristne. «Han er mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under DEN FØRSTE PAKT (Sinaipakten).» Hebr.9,15.

Hebreerbrevet gjør deretter DEN FØRSTE PAKT OM TIL ET TESTAMENTE – og kommer med følgende merkelige utsagn: «Når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at DEN SOM OPPRETTET DET, ER DØD.» vers 16.

EN PAKT ER IKKE ET TESTAMENTE !!!

Store Norske Leksikon definerer EN PAKT slik: ”Sluttet overenskomst, høytidelig bindende avtale” – gjelder mellom to eller flere parter. Alle partene er like delaktige i avtalen, og har de samme forpliktelsene.

ET TESTAMENTE blir definert slik: ”En siste viljeserklæring hvor EN PERSON (testator) bestemmer fordelingen av sin formue etter sin død.” Her er det testator – og bare han – som forplikter seg.

En pakt og et testamente er dermed to vidt forskjellige ting. Sinaipakten var ikke et testamente. Det var heller ikke Jesus (offerlammet) som innstiftet pakten. Det var det Gud som gjorde. Det var han som var sammen med folket på fjellet: «De så Israels Gud … De fremste av Israels barn skuet Gud og åt og drakk.» 2.Mos.24,10-11.

Folket var også delaktig i pakten. For det står at Moses «tok paktens bok (med de ti bud) og leste den opp for folket. Og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde. Da tok Moses blodet og stenket det på folket, og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakten som Herren oppretter med dere på alle disse ord (de ti bud).» vers 7.

Ettersom ofringen av dyreblod ikke gir tilgivelse, var det Jesu blod Sinaipakten ble inngått på. Det er også den pakten Jesus peker på, når han sier: «Dette er mitt blod PAKTENS BLOD, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» Matt.26,28. At Jesus fastholdt DEN FØRSTE PAKT, avsløres av følgende vers: «Vil du gå inn til livet, SÅ HOLD BUDENE!» Matt.19,17.

La meg avslutte dette innlegget, med følgende tekst fra Hebreerbrevet: «Når det gjelder et testamente, er det nødvendig at den som har opprettet det, er død.» 9,16. Som vi har sett, var den første pakt IKKE ET TESTAMENTE. Heller ikke var det Jesus som opprettet den. Det var det Israels Gud som gjorde. MEN HAN DØDE IKKE – FOR HAN KAN IKKE DØ: «Fra evighet til evighet, er du, Gud.» Salm.90,2.

Den første pakt hadde tre parter. Gud opprettet pakten. Den trådte i kraft da Jesus sa seg villig til å være Guds offerlam. Folket hadde også del i pakten. Deres oppgave var å følge Guds bud – «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde.» 2.Mos.23,7.

Den første pakt var ikke et testamente som folket fikk del i ved Jesu død. Jesu offer var godkjent «før verdens grunnvoll ble lagt», Joh.17,24. Satan hadde adgang til Edens hage, og Gud visste at menneskene kom til å falle i synd. Derfor måtte frelsen beredes FØR menneskene ble skapt. Det var selvsagt også på bakgrunn av – og ved – dette på forhånd godkjente offeret, at mennesker som levde før Jesu død, ble frelst. Om Paulus´ og Hebreerbrevets påstand om at Jesu frelse bare gjaldt dem som levde etter at hans død hadde funnet sted, ville jo ingen ha blitt frelst før Jesus døde.

Mitt neste innlegg har til overskrift: VAR DET PAULUS SOM SKREV HEBREERBREVET?