Jesus gjør det klart i lignelsen om fienden som sår ugress i hveten (se Matt.13,24-30) – at ugresset ikke skal lukes bort, før i de siste dager.
«En mann hadde sådd godt korn i åkeren sin. Men mens FOLKENE SOV, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort.» (vers 25.)
Da apostlene spurte om de skulle luke bort ugresset, svarte Jesus:
«Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten.» (vers 29.)
Jesus er den som sår hvetekornet – SANNHETEN – i menneskene. «Såkornet er GUDS ORD.» (Luk.8,11.) Menigheten er Guds åker, for menneskene er hva deres religion gjør dem til.
Ugresset må nødvendigvis symbolisere falsk lære, sådd i Jesu evangelium. Dette skjedde MENS FOLKENE SOV.
I den forbindelse, bør det nevnes at også de fem kloke jomfruene – som i endetiden venter på Jesu komme, SOVER (se Matt.25,1). De våkner ikke, før ropet lyder:
«Brudgommen kommer! Gå og møt ham! Da våknet alle jomfruene og GJORDE LAMPENE SINE I STAND.» (Matt.25,6-7.)
Hva symboliserer lampene?
«GUDS ORD er EN LYKT for min fot og ET LYS på min sti.» (Salm.119,105.)
Lampene er altså Guds Ord. I de siste dager, gjør de kloke «i stand lampene sine» – de justerer troen slik at den stemme med Guds Ord. Det skjer ved at de fyller olje på lampen – slipper inn Den Hellige Ånd og lar ham lede seg til sannheten. HAN kaster så nytt lys over Guds Ord, slik at de oppdager ugresset Satan har sådd i Jesu lære – og fjerner det.
Da Jesus vandret her nede, sådde han sannheten i sine tolv apostler. De oppdaget etter hvert at noen drev og sådde ugress – falsk lære – i Jesu evangelium. Og da spurte de Jesus:
«Vil du at vi skal gå ut og luke det bort?» (Matt.13,28.)
Han sa:
«Nei, for da kan dere komme til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem vokse sammen til høsten. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene (tjenerne som lever i endetiden): Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle HVETEN i LÅVEN min.» (vers 29-30.)
Hveten symboliserer både sannheten og dem som forkynner den, for man er hva man tror på. Låven må symbolisere både himmelen der Gud samler de frelste, og boken der Guds sannhet er samlet.
Om vi skal kunne forstå lignelsen, må vi ha det klart for oss at det ikke var jødene som var utvalgt til å bringe Jesu evangelium til verden. Deres oppgave var å ofre Jesus, det fullkomne offerlammet. Straks før sin død, sa han til dem:
«Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk SOM BÆRER DETS FRUKTER.» (Matt.21,43.)
Efraim – navnet Gud bruker på de ti tapte stammene, betyr – DEN SOM BRINGER FRUKT. Og det var nettopp til dem Jesus sendte sine apostler. Han sa til dem:
«Gå ikke på veien til hedningene … men gå til de tapte får av Israels hus.» (Matt.10,5-6.)
Disse folkene var spredt utover verden. Jakob, Jesu bror, beskriver dem slik:
«de tolv stammer som lever ute i fremmed land … Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus.» (Jak.1,1 og 2,1.)
Disse folkene hadde på Jesu tid, mistet sin identitet og visste ingen ting om sin pakt med Israels Gud. Når de etter hvert tok imot Jesu lære, så de den derfor ut fra hedningenes ståsted. Romerne annekterte etter kort tid Jesu religion. Og fordi jødene var et hatet folkeslag i Romerriket, valgte de å fjerne mest mulig jødisk fra Jesu lære. Gud måtte altså gå mange «krokveier», for å gjøre Jesu evangelium kjent i verden. Han innså at han måtte tillate at det ble sådd «ugress» (falske læresetninger) i sannheten – for å kunne spre det blant de israelittiske folkene som trodde de var hedenske folkeslag.
Keiser Konstantin – som grunnla kristendommen i Romerriket – hersket med uinnskrenket makt. Derfor ble læren om Jesus snart akseptert i hele Romerriket. Det var Konstantin og andre høye herrer, som bestemte hvilke skrifter som skulle brukes i undervisningen. Og da ble selvsagt brevene til den romerske borgeren Paulus – som skrev på gresk – utvalgt som viktigste skrifter. Han ble populær nettopp fordi han hadde vokst opp i utlandet, og dermed så på Jesu lære fra hedningenes ståsted. På den måten ble Jesu evangelium – om enn belemret med en god del hedenskap – brakt ut over verden i full fart.
Martin Luther rensket ut en god del hedenskap fra kristendommen, gjennom reformasjonen. Men det forferdelige jødehatet som oser ut av en del av det han skriver, avslører ham som en som har misforstått Jesus på viktige punkter. Gud tillot imidlertid dette å skje, for å gjøre Jesu evangelium til en verdensreligion.
I dag er Jesu-navnet kjent blant store deler av menneskeheten. Og selv om kristendommen inneholder feil informasjon om Israels Gud og hans forhold til jøder og israelitter, så har denne – til dels falske Jesus-religionen – gjort verden til et bedre sted. Europa – som gradvis bygde deler av sine lover på Jesu nestekjærlige prinsipper, ble etter hvert til verdens mest rettferdige kontinent. Beviset for dette, ser vi tydelig i dag – av alle de millioner av innvandrere som presser seg inn i vår verdensdel, for å ta del i godene Gud har velsignet OSS med.
Jeg har i de senere årene fått mer og mer uvilje mot julehøytiden – som jo er i strid med Guds bud og lover. Han har aldri bedt oss feire Jesu fødsel. Men en dag, mens jeg altså satt og hørte på noen vakre julesanger, innså jeg plutselig hvilke goder julefeiringen har brakt den kristne delen av verden. Kirkegang, vakre sanger, hyggelige familiesammenkomster, gaver og mye mer – knytter navnet Jesus til positive og hyggelige ting. At vår tidsregning også er knyttet til Jesus, har fått betydning for hele verden. Julen har dessuten gjort den mørkeste del av vinteren til en lysfest. Jesus sa om seg selv:
«JEG ER VERDENS LYS. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh.8,12.)
Det var da jeg innså dette, at jeg plutselig forsto hvorfor Jesus sa at ugresset i hans ord, først skulle lukes ut, når verdens ende nærmer seg.
Jeg kom også til å tenke på Hanukkah – lysfesten, som jødene feirer omtrent samtidig med at vi feirer julen (Christmas). Mange kristne, som lik meg har innsett at julen er en delvis hedensk høytid, velger nå heller å feire Hanukkah, enn jul. Men faktisk så er den høytiden like lite innstiftet av Gud, som julen. Der er intet bud i Moseloven som krever helligholdelse av den. Men i likhet med vår julefeiring er den en LYSFEST, som finner sted i den mørkeste tiden av året.
Bakgrunnen for festen skal være makkabeernes ønske om å rense templet, etter at Antiokus Epifanes (som i Dan.11,21-45 står som et symbol på endetidens Antikrist) hadde vanhelliget helligdommen ca. i år 164 f.Kr. Da hadde han reist et Zevs-alter inne i templet, innført ofring av svin og forbudt jødisk religionsutøvelse. Daniel beskriver ham slik:
«Hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen … De avskaffer det stadige offer og setter opp den ødeleggende styggedommen.» (vers 31.)
Jesus gjør det klart at dette skal bli gjentatt av endetidens Antikrist, i de siste dager:
«Når dere ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det enhver som leser! – da må de som er i Judea flykte opp i fjellene.» (Matt.24,15-16.)
HANUKKAH feires til minne om underet som fant sted, da jødene skulle gjeninnvie templet etter vanhelligelsen. Da fant de lampeolje til Menoraen for bare en dag, mens de trengte åtte dager for å framstille ny, innviet olje. Da lot Gud det skje et under som forårsaket at lampen brant i alle de åtte dagene.
Jesus er ORDET og VERDENS LYS. Menoraen symboliserer også GUDS ORD. Dette klargjorde Gud for profeten Sakarja, da han viste ham en sjuarmet lysestake, og sa om den:
«Dette er HERRENS ORD …» (Sak.4,6.)
De fem kloke jomfruene griper i de siste dager, lampene (biblene) sine, for å fylle på ny olje (Den Hellige Ånd), så de kan forstå hva som nå skal skje. Ettersom JESUS er både GUDS ORD og VERDENS LYS, er det jo egentlig HAM også HANUKKAH – LYSFESTEN – MENORAEN, peker mot.
CHRISTMAS og HANUKKAH er begge menneskeskapte høytider, som – uavhengig av hverandre – peker mot Jesus. Det er derfor det samme hvilken av disse høytidene vi helligholder.
Det som nå er viktig, er at det nærmer seg høsten, da Guds tjenere har fått i oppdrag å luke bort alt ugresset Satan har plantet i GUDS ORD.
«Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike (hans ord) ALT SOM VOLDER ANSTØT, og de som LEVER I LOVLØSHET.» (Matt.13,41.)
Når det er gjort, går følgende profeti fra Jesus, i oppfyllelse:
«Jeg har også andre får (de ti stammene), som ikke hører til i denne innhegningen (jødefolket). Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. OG DET SKAL BLI EN HJORD OG EN HYRDE.» (Joh.10,16.)
Om vi ikke nå begynner å gå til angrep på «ugresset som er plantet i Jesu lære», vil vår framtid se slik ut:
«Efraim blir undertrykt, knust ved dom. FOR HAN FANT DET FOR GODT Å FØLGE MENNESKERS BUD.» (Hos.5,11.) «SLIK GÅR ET UFORSTANDIG FOLK TIL GRUNNE.» (Hos.4,14.)
