Gud sier:
”Mine tanker, er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier … Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.” (Jes.55,8-9.)
Gud leder verdenshistorien på kryss og tvers, noen skritt fram, noen skritt tilbake. Han utvelger folk og forkaster dem. Noen folk tilintetgjør han, fordi synden har ødelagt dem. Andre berger han ut av ilden.
For oss ser det ut som om han stort sett går fra tap til tap. Stadig må han forandre sine planer. Men da er det vi må innse at Gud kjemper mot en skruppelløs motstander som ikke følger krigens regler. Gud derimot følger sine egne rettferdige regler til punkt og prikke. Hans fordel er imidlertid at han er størst, og vet han vil vinne – ved sine rettferdige midler. Satan farer fram i villelse, for han vet at han har bare en kort tid å utføre sin ondskap på.
Gud har et veldig ”puslespill” som må pusles sammen på en rettferdig måte. Og vi må innse at det som kan se ut som store tap for Gud, egentlig er en del av puslespillet. DET MÅTTE VÆRE SÅNN – FOR MENNESKENES FRELSES SKYLD.
La oss gå tilbake til vår jords og menneskenes begynnelse! Vår jord ble skapt i forbindelse med Satans opprør mot Gud. Det var på vår klode han ble kastet ned etter himmelkrigen:
” … du er falt ned fra himmelen du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! … DU ER FELT TIL JORDEN …” (Jes.14,12.)
På et senere tidspunkt blir menneskene skapt – som medarbeidere for Gud. De skal sammen med Jahve vise alle universets beboere, at Guds lovregulerte styresett er det eneste brukbare. Det var jo Guds lover Satan gjorde opprør mot. Han ville være fri til å følge sine egne meninger, fordi han mente seg like stor som Vår Herre. Gud sier om ham:
”Du ødela din visdom, på grunn av din glans.” (Esek.28,11.)
I 2.Tess.2,8-9 blir Satans viktigste redskap på jorden, nemlig Antikrist, kalt for ”den lovløse” – ”DEN LOVLØSE kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under.” Satans viktigste lureri mot menneskene er til enhver tid å få dem til å gjøre opprør mot Guds lover, slik han – DEN OPPRINNELIG LOVLØSE – selv gjorde fra begynnelsen av.
Da menneskene ble skapt, var de omgitt av Satan og hans horder på alle kanter. De var nærmest talt dømt til å falle. Satan lurte dem da også temmelig fort til fall – ved å love dem gull og grønne skoger, HVIS DE FORKASTET GUDS LOV (det ene budet han ga dem). De var et meget lett bytte.
Men Gud hadde sine planer klare. Han ga dem loven om syndeoffer. Dyrenes blod pekte fram mot Frelseren som skulle komme og gjenopprette alt det tapte. Inntil han kom, ville dyreblodet gi dem tilgivelse. MEN DET VAR LIKEVEL ALDRI DYREBLODET SOM GA FRELSE. DET VAR HELE TIDEN BARE ET SYMBOL PÅ JESU BLOD.
Så utvalgte Gud israelittene. Han ville selv være deres konge. Men de ville være lik hedningefolkene omkring dem – og ønsket seg en menneskelig konge. Da ga Gud dem Saul, en flott mann etter israelittenes mening. Men Saul var fra Benjamins stamme. Og det var ikke den stammen Gud hadde utvalgt fra begynnelsen. Nei, han hadde jo utvalgt Juda stamme:
”Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, INNTIL FREDSFYRSTEN KOMMER OG FOLKENE BLIR HAM LYDIGE.” (4.Mos.49,10.)
David var fra Juda stamme, og det var ham Gud egentlig hadde utvalgt. Men israelittene var frafalne, og Gud ga dem det deres onde hjerter ville ha. Saul falt meget snart fra Gud og begynte å forfølge Guds salvede. Da ropte David til den onde kongen:
”Saul, Saul – hvorfor forfølger du meg?” Til slutt falt Saul, fordi han hadde forkastet Guds lov og Guds salvede.
Gud ga israelittene sine lover – og sitt eget land. De skulle være et folk av prester, og fikk høy utdannelse på det området. Men prestene som var utpekt til å ofre syndeofrene – var fra Levi stamme.
Til slutt kom så DET SANNE OFFERLAMMET – JESUS – TIL JORDEN. Men prestene kjente ham ikke. Hvorfor? Vi finner svar i følgende tekst:
”Enda han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham. Det var for at dette ord hos profeten Jesaja skulle oppfylles … HAN HAR BLINDET DERES ØYNE og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem.” (Joh.12,37-40.)
I samsvar med Guds utvelgelse av de levittiske prestene til å stå for ofringene, måtte også det sanne offerlammet ofres av dem. Men for å få dem til å gjøre det, var han nødt til å blinde dem, så de ikke kjente sin Messias igjen. Gud trengte ikke å bruke mye makt for å blinde dem. Det hadde de allerede sørget for selv. Og i pakt med det, forkastet de Jesus.
Jødedommen var Jesu religion. Men hans egen religion var nødt til å forkaste ham, for at profetiene skulle gå i oppfyllelse. NÅR JØDEDOMMEN ENNÅ IKKE HAR TATT IMOT JESUS SOM MESSIAS, ER DET TYDELIGVIS FORDI TIDEN ENNÅ IKKE ER INNE.
Det var et annet folk som – i henhold til Guds plan – skulle ta imot budskapet om Jesus Messias. Og i samsvar med Jesu kall til dem, gikk de ut over hele verden med det. På en merkelig måte peker jødene selv på dette folket – i (Jes.53,1:) ”HVEM trodde det budskap VI hørte?” spør de. Det var jødene som hørte budskapet, men altså europeerne som tok imot det og forkynte det.
Europa ble verdens første kristne kontinent. Men hva ser vi i dag – jo, at Europa ikke er kristent lenger. Kirkene faller fra, den ene etter den andre. Europeerne er snart like hedenske som de var, før deres kontinent ble kristnet. HVORFOR SKJER DETTE? HELT KLART FORDI DERES PRESTER ER LIKE FORBLINDET SOM DE JØDISKE PRESTENE VAR, VED JESU FØRSTE KOMME?
JEG VIL HEVDE AT BAKGRUNNEN FOR FRAFALLET ER AT KRISTENDOMMEN – I LIKHET MED JØDEDOMMEN – BARE HAR TATT IMOT HALVDELEN AV JESU LÆRE. Jødedommen = lovens religion. Kristendommen = læren om det fullkomne offerlam, Jesus. Jødedommen mangler sin Messias. At kristendommen har forkastet loven, ser vi klart av denne teksten:
”Loven har ikke noe med troen å gjøre … Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse.” (Gal.3,12.13.)
De kristne har i likhet med israelittene utvalgt seg sin Saul, fra Benjamins stamme. Jesus fra Juda stamme, ropte til den nytestamentlige Saul – slik jøden David ropte til sin kong Saul: ”Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?” Paulus møtte Jesus, slik kong Saul møtte Gud. Som Den Hellige Ånd falt over kong Saul, falt han også over Paulus. Men slik kong Saul forkastet Guds lov (som forbød ham å ofre), forkastet også Paulus loven. Ja, han gikk så langt at han til sist påsto at Sinai – lovens fjell – fører ”barn i trelldom”, (Gal.4,24.)
Legg merke til Guds veldige hensikt med loven:
”DET ER HERRENS VILJE Å GJØRE LOVEN STOR OG HERLIG FOR SIN RETTFERDIGHETS SKYLD.” (Jes.42,21.)
Og Jesus føyde til:
”Dere må ikke tro at jeg er kommet for å å oppheve loven … den som holder den og lærer andre den, han skal kalles stor i himlenes rike.” (Matt.5,17.19.)
Gud blindet jødene så de forkastet sin egen Messias – FORDI DET VAR EN DEL AV HANS PLAN. På samme måte tror jeg at dette at Gud lot de kristne bli blindet for lovens evige gyldighet, OGSÅ MÅ HA VÆRT EN DEL AV HANS PLAN.
Den ene delen av Guds folk – jødene – skulle forkynne loven, og holde seg til den. Den andre delen av Guds folk (selvsagt de ti tapte stammene), skulle forkynne Jesus som Messias, og holde seg til ham. Så vil disse ligge i strid med hverandre og anklage hverandre – inntil den store dagen kommer, da begge parter ser at vi trenger både Loven og Nåden, gjennom JESUS MESSIAS.
Foreningen av de to store gruppene ligger like foran oss:
”Jeg har også andre får (de kristne – Israels ti tapte stammer) som ikke hører til i denne kveen (jødene). Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. OG DET SKAL BLI EN HJORD OG EN HYRDE.” (Joh.10,16.)
Både jøder og kristne er ledet vill av ”den lovløse”. Begge parter har tatt feil og er like skyldige.
Loven forteller oss hva som er synd. Å holde den, er å la være å synde. Messias hjelper oss å holde loven, og tilgir oss om vi bryter den. Dette er jo egentlig hva både jødedommen og Jesu religion bærer bud om.
Vår verden falt i synd fordi Satan i begynnelsen gjorde opprør mot loven. Han lærte jødene å forkaste Jesus – og de kristne å forkaste loven. Vi har ingen ting å anklage hverandre for. HELLER IKKE GUD ANKLAGER OSS. FOR ALT SOM HAR SKJEDD, MÅ HA VÆRT MED I HANS PLANER. Det er som han selv sier:
”SOM HIMMELEN ER HØYERE ENN JORDEN, SLIK ER … MINE TANKER HØYERE ENN DERES TANKER.” (Jes.55,9.)
Guds plan for vår nærmeste framtid, må være å fjerne forblindelsen som hviler tungt på både kristne og jøder. Og til det trenger han utvalgte mennesker – både blant jøder og kristne!
