Men Jesus er ikke sitt eget ord, HAN ER GUDS ORD:

”Det ordet som dere hører, er ikke mitt, MEN FADERENS, han som har sendt meg.” (Joh.14,24.)

Å tro på Jesus, er altså å tro på GUDS EGET ORD, som Jesus fastholdt. Han forkynte læren Gud ga sitt folk på Sinai, sammen med læren til Bibelens profeter.

Gud sier til alle som tror på ham:

”Jeg ga dem mine bud og kunngjorde dem mine lover. For det MENNESKE som holder dem, SKAL LEVE VED DEM.” (Esek.20,11.)

Dette fastholdt Jesus:

”Vil du gå inn til livet, så hold budene!” (Matt.19,17.)

Men fordi han visste at noen kom til å hevde at han var kommet for å oppheve Guds bud, avslørte han helt fra begynnelsen av, at det var falsk lære:

”DERE MÅ IKKE TRO AT JEG ER KOMMET FOR Å OPPHEVE LOVEN ELLER PROFETENE … Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå …” (Matt.5,17-18.)

Gud gjør det også klart at sabbatshelligholdelse er et viktig tegn mellom ham og alle troende:

”Også mine sabbater ga jeg dem, så de skulle være et tegn mellom meg og dem, for at DE SKULLE VITE AT JEG ER HERREN, SOM HELLIGER DEM.” (Esek.20,12.)

Hvis vi ikke helligholder sabbaten – Guds spesielle tegn mellom ham og oss – kan vi ikke lære Gud å kjenne.

Det er nemlig ikke vi som skaper troen på Gud, i oss – men vår Herre selv. Og helligholdelse av sabbaten er et tegn mellom Gud og oss – som Han ser etter – for å kunne hellige oss.

Jesus peker ikke bare på de ti bud – når han hevder at han ikke kom for å oppheve loven – men også på nødvendige bud i Moseloven. For han sier:

”Den som da bryter et eneste av disse MINSTE BUDENE, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike (på dommens dag).” (Matt.5,19.)

De ti bud er alle like store og er et bilde av Guds karakter. At han selv skrev dem ned på tavlene, viser deres veldige betydning. Jesus ville aldri ha kalt noen av dem for ”disse minste bud”. Derfor er det Moseloven Jesus her peker på.

Jesus sier om Moses sine ord:

”Hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. FOR DET ER MEG HAN HAR SKREVET OM.” (Joh.5,46.)

Gjennom Moses, sier nemlig Gud om Jesus:

”En profet vil jeg reise opp for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham. Og hver den som ikke hører på MINE ORD, som HAN SKAL TALE I MITT NAVN, ham vil jeg kreve til regnskap.” (5.Mos.18,18-19.)

Her finner vi et viktig bevis for at Gud og Jesus ikke er samme ”person”. Det er Gud som taler til Moses, og det er Gud som sier at han vil sende Jesus, en profet av samme slag som Moses – til menneskene, med SITT ORD. Jesus fastholdt viktige deler av Moseloven. Og Gud gjør det klart at de som ikke vil høre på den læren JESUS overbringer menneskene, en dag vil bli krevd til regnskap.

Det er selvsagt at mat som Gud i sin lov karakteriserer som motbydelig, er like uspiselig i dag, som da Moseloven ble gitt. Alle hygieneforskriftene – deriblant karanteneregler ved smittsomme sykdommer – gjelder selvsagt fremdeles. Alle helligdager og fester peker på forskjellige måter mot Jesus og hans gjerning, og gjelder derfor fremdeles.

Moseloven sier f.eks. om rømte slaver:

”Du skal ikke sende en trell tilbake til hans herre når han har rømt fra sin herre og flyktet til deg. Han skal bli hos deg i ditt land på det stedet han velger, i en av dine byer, hvor han helst ville være.” (5.Mos.23,15-16.)

Paulus derimot, sier:

”Alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse” (Gal.3,10).

Og han sendte slaven Onesimus tilbake til sin herre, stikk i strid med Guds lov. (Filemon vers 12).

Følgende lov ville ha vært flott å praktisere, også i vårt samfunn, særlig i disse dager:

«Dersom du låner ut penger … til den fattige av mitt folk … skal du ikke kreve rente av ham.” (2.Mos.23,25.)

Andre av Guds lover, lyder slik:

”Du skal ikke gå omkring og baktale folk.” ”Du skal ikke hate din bror … Men du skal irettesette din neste, for at du ikke skal få synd på deg for hans skyld.” ”Dere skal ikke … brenne inn skrifttegn på (tatovere) dere.” ”For de grå hår skal du reise deg og ære de gamle.” ”Om noen gir noen av sine barn til Molok (f.eks. ved abort), skal han dø. Folket skal steine ham.” (utdrag fra 3.Mos.kap.19 og 20.)

Men angående disse og andre viktige bud i Moseloven – som Gud ga menneskeheten på Sinai – sier den «kristne» Paulus:

”Berget Sinai føder barn til trelldom …” (Gal.4,24.)

Og han sier om jødene – som jo har samme tro på loven som Jesus:

”De ble forherdet. For helt til denne dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker (det såkalt gamle testamentet), og det blir ikke klart for dem at pakten (som hele det gamle testamentet er oppbygd omkring) er opphevet i Kristus.” (2.Kor.3,14.)

Jesus sier:

”Den som holder budene og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.” (Matt.5,19.)

Kristendommen derimot, sier:

”Stå fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk (Moseloven).” ”Kristus er lovens slutt, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.” (Rom.10,4.)

Kristendommen opphever altså hele den delen av Bibelen som Gud sendte Jesus til jorden med – nemlig det gamle testamentet. I den forbindelse, sier Gud advarende:

”Hver den som ikke hører på mine ord, som han (Jesus) skal tale i mitt navn, HAM VIL JEG KREVE TIL REGNSKAP.” (5.Mos.18,19.)

Kristenheten ser ned på jødene og hevder at Gud har forkastet dem, fordi de ikke har tatt imot den kristne Jesus. Men jødene tror på Jesu lære. For de forkynner nettopp det Jesus sa – nemlig at de som holder budene og lærer andre dem, skal regnes som store i Guds rike.

Den kristne påstanden er altså, at kristne – som tror på Jesu offer for menneskene, men ikke holder Guds bud, blir frelst. Samtidig hevdes det at – jødene, som tror på Jesu lovbaserte lære – går fortapt.

Jeg vil – på bakgrunn av tekstene jeg her har sitert – hevde at det ikke er særlig merkelig at jødene ikke har tatt imot eller ikke vil ta imot den kristne Jesus. Tekstene avslører jo at den kristne religion ikke fører mennesker til Jesu lære, men til Paulus sin!

Jesus profeterer om en tid da det skal bli «en hjord og en hyrde», (se Joh.10,16.) Men om jøder og kristne skal kunne samles i en menighet – med Jesus som hyrde – er de kristne nødt til å forkynne en lære som utspringer fra Jesus – ikke fra Paulus!