«Fra fjellets tinde ser jeg ham, fra høydene skuer jeg ham: Se, det er et folk som bor for seg selv, og blant hedningefolkene regner det seg ikke … Må min siste slutt bli som deres … Når tiden er inne, blir det sagt til Jakob og til Israel hva Gud vil gjøre.» (4.Mos.23,9.10.23.)

«Han legger seg … som en løve … Hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner ham, og forbannet den som forbanner deg … Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel … En hersker går ut fra Jakob, han utrydder dem som har reddet seg inn i byene.» (4.Mos.24,9.17.19.)

«Hør, Herre, Judas røst, og la ham komme til sitt folk (de ti stammene)! Med sine hender strir han for det. Du skal være hans hjelp mot hans fiender.» (5.Mos.33,7.)