Fra begynnelse til slutt, er Jesu lære, denne:
«…vil du gå inn til livet, så hold budene!» (Matt.19,17.)
Hva tid ga Israels Gud menneskeheten de ti bud? Den første gang budene nevnes, var da Gud personlig møtte sitt folk på Sinai. Det står at
«De så Israels Gud … Han løftet ikke sin hånd mot de fremste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk.» (2.Mos.24,10-11.)
Dette fant sted straks etter at Gud – gjennom en veldig seremoni – hadde inngått sin pakt med dem, pakten som han bygger på de ti bud.
Moses forteller at han tidlig samme morgen møtte Gud på fjellet, der han ble undervist i Guds lover og bud – som han så forkynte muntlig for folket. De svarte i kor:
«Alle de ordene Herren har talt, vil vi holde oss etter.» (2.Mos.24,3.)
Deretter står det at
«Moses skrev opp alle Herrens ord.» (2.Mos.24,4.) Boken de ble skrevet i, blir kalt for «paktens bok», (se 2.Mos.24,7.)
Tidligere på dagen, hadde Moses bygd et alter nedenfor fjellet. Og da pakten skulle inngås, ble den bekreftet ved brennoffer og slaktoffer. Blodet av offerdyrene helte Moses i skåler og stenket halvparten av det på alteret.
«Så tok han PAKTENS BOK (altså de ti bud) og leste den opp for folket. Og ennå en gang, sa de: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde.» (2. Mos 24,6-7.)
Etter denne eden fra folket, stenket Moses den andre halvdelen av blodet på folket, og sa:
«Dette er paktens blod, den pakten som Herren oppretter med dere på alle disse ord (de ti bud).» (2. Mos 24, vers 8.)
La oss huske at Jesus sa om sitt blod:
Dette er mitt blod, paktens blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.
Jesus Kristus, sitert av Matteus, kap. 26 vers 28
Ettersom dyreblod ikke kan sone for synder, var det Jesu blod – symbolisert av dyreblodet – som ble ofret på Sinai, da Guds pakt med folket ble inngått.
Senere sa Gud til Moses:
«Stig opp til meg på fjellet … Så vil jeg gi deg steintavler med loven og budet som jeg har skrevet opp for å veilede dem.» (vers 12.)
Disse ti budene kaller Gud for «paktens ord».
«Og han (Herren) skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene.» (2.Mos. 34,28.)
Da Moses på et senere tidspunkt minnet folket om det som skjedde den dagen, sa han til dem:
«Han kunngjorde sin pakt for dere, som han påla dere å holde, de ti bud som han skrev på to steintavler.» (5.Mos.4,13.)
Pakten Gud inngikk med verden på Sinai – da han erklærte at han ville frelse menneskeheten – var altså bygd på de ti bud. Moseloven inngikk ikke i denne pakten. Men Moses sier videre om denne delen av loven:
«Herren påla meg den gangen å lære dere de forskriftene og lovene som dere skal leve etter i det landet dere er på vei til og skal legge under dere.» (vers 14.)
Jesus sier om Moseloven:
«Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven … Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav … i loven forgå … Den som da bryter et eneste av disse MINSTE BUDENE, og lærer menneskene dette, han skal regnes som den minste – i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor – i himmelriket.» (Matt.5,17-19.)
Budene Jesus peker på her, kaller han «disse MINSTE budene». De ti bud – som Guds pakt med menneskene er inngått på – er alle like store og viktige. Han ville aldri kalt noen av dem for disse «minste budene». Altså er det Moseloven Jesus her henviser til.
Det var imidlertid bare israelittene som ble opplært i Moselovens bud. Salmisten sier:
«Han kunngjorde sitt ord for Jakob, sine forskrifter og lover for Israel. Slik gjorde han ikke for noe annet folk, de kjenner ikke hans lover.» (Salm.147,19-20.)
Moseloven skulle altså overholdes nøye «i det landet dere drar over til og skal ta det i eie.» – altså under ørkenvandringen og i Israel (se 5.Mos.4,14.)
Men likevel er der bud i Moseloven, som gjelder alle mennesker. Reglene om hvilken mat som er spiselig, er viktige for oss alle. Dette ser vi tydelig av Guds trusler i Jes.66,15-17, der han gjør det klart at han i endetiden kommer til å drepe alle som spiser svinekjøtt. Moralreglene, smittevernreglene og mange av sosialreglene – er også viktige for hele verden. Tenk bare på forbudet mot å baktale folk, påbudene om å hjelpe hverandre i forskjellige situasjoner og f.eks. budet som forbyr å ta rente på lån til fattigfolk.
Men Guds pakt med hele menneskeheten – er kun bygd på de ti bud. Det er dem vi en dag skal dømmes etter. Jakob kaller tibudsloven for «FRIHETENS FULLKOMNE LOV», 1,25.
«Etter frihetens lov skal dere DØMMES, etter den skal dere tale og handle.» (2,12.)
I vers 11 nevnes to av de ti bud, noe som beviser at «frihetens lov» er de ti bud.
Jesus sier dessuten om dommen:
«Bøker ble åpnet … De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, ETTER SINE GJERNINGER.» (Åp.20,12.)
Jesus advarer om at noen har sådd farlig ugress i hans lære, se Matt.13,24-30. Dette ugresset skal først lukes bort i endetiden, vers 30. Det aller verste ugresset i Jesu ord, er i henhold til tekstene jeg her har sitert, påstanden om at Guds pakt med menneskeheten – nemlig de ti bud – er opphevet. Paulus sier nemlig:
«Ved sitt kjød avskaffet Jesus den loven som kom med bud og forskrifter.» (Efes.2,14-15.)
«NÅ ER VI LØST FRA LOVEN» (Rom.7,6.)
Men Paulus sin påstand om at Jesus innstiftet den nye pakt (beskrevet i Jer.31,31) med sitt folk ved sin død, er i henhold til tekstene jeg har pekt på, like ille. Han sier:
«Han gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt.» (2.Kor.3,6.)
«Derfor er han (Jesus) mellommann for en ny pakt.» (Hebr.9,15.)
Men denne pakten blir, i henhold til Jer.kap.31 (som er den eneste profetien som omtaler den nye pakt), inngått med «Israels hus og Judas hus» (vers 31) – i de siste dager, etter at alle Israels stammer er vendt hjem til Israel (se vers 6-14).
Om vi ikke nå tar et oppgjør med det farlige ugresset Paulus har plantet i Jesu ord, kommer vår Frelser til å si til oss på dommens dag:
Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven!
Jesus Kristus, sitert av Matteus i kapittel 7, vers 23.
