Guds endelige dom er todelt, slik dommene også er i vårt samfunn.

0 Comments

Først dømmer Gud oss i skyldspørsmålet overfor ham, dernest kommer straffeutmålingen. Og det er selvsagt den de frelste skal være med på – i himmelen (se Åp.20,4). Dette viser hvor demokratisk Gud er. Han lar sitt folk være med på å dømme sine egne, for at dommen skal være både rettferdig – men også så mild som mulig. Jøder skal dømme jøder, og andre folk skal også bli dømt av sine egne. Jesus sier til sine tolv apostler: «I gjenfødelsen – når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone (selvsagt i himmelen) – da skal dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» Matt.19,28.

Skyldspørsmålet blir selvsagt avgjort, mens vi er her på jorden. Denne delen av dommen blir bl.a. beskrevet som utvelgelsen av gjestene til det himmelske bryllupet. De utvelges i henhold til bryllupsklærne de har på seg, når dommen begynner. «Da kongen gikk inn for å se på gjestene, så han en mann som ikke hadde bryllupsklær på.» Matt.22,11. Forklaringen på bryllupsklærne, finner vi i Åp.3,5: «Den som seirer skal bli kledd i hvite klær. Jeg skal ikke utslette hans navn av LIVETS BOK.» «Det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger.» Åp.19,8. «De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.» Åp.20,12.

Dommen som avgjør vårt skyldspørsmål overfor Gud, er knyttet til spørsmålet om våre navn er skrevet i Livets Bok eller ei. Blir de utstrøket av Livets Bok, eller blir de stående – det er det skjebnetunge spørsmålet.

Tidspunktet for avgjørelsen av vårt skyldspørsmål overfor Gud, finner selvsagt sted i himmelen, mens vi er på jorden. Det står om tiden som varsler dens begynnelse: «De forfølgelser og trengsler dere holder ut… er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå lider for.» 2.Tess.1,4-5. «Hedningefolkene raste (mot Guds folk), men nå er din vrede kommet – OG TIDEN DA DE DØDE SKAL DØMMES, og da du skal lønne dine tjenere … og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.» Åp.11,18.

Nå nærmer tiden seg da vårt skyldspørsmål skal avgjøres. Om den tiden, sier Peter: «Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse … lider han som kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. FOR TIDEN ER KOMMET DA DOMMEN SKAL BEGYNNE MED GUDS HUS(hans folk). Derfor skal de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.» se 1.Pet.4,12-19.

Når tiden nærmer seg for dommen, begynner Gud å velge ut tjenere som han vil sende ut for å advare verden mot det dramatiske som snart skal skje. «Si til de innbudte (de som tror på Jesus): Se, jeg har gjort i stand mitt måltid … alt er ferdig. Kom til bryllupet! Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker, og en til sin handel (kjærlighet til mammon fører i fortapelse). Men de andre la hånd på tjenerne hans, de mishandlet dem og slo dem i hjel.» Matt.22,4-6. HVEM TØR Å SI JA TIL ET SLIKT KALL?

Leser vi fortsettelsen, ser vi imidlertid at forfølgerne etter kort tid får en grusom straff: «Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres.» Matt.22,7. Om vi nekter å gå ut med innbydelsen til Jesu bryllup (som er en advarsel om den kommende dom), slipper vi nok unna denne forfølgelsen. Men vi går for det første fortapt, og for det andre lider vi døden i straffen fra Gud – som følger etter kort tid.

GUD SETTER OSS SNART PÅ VALG. HVA VIL VI VELGE? HVEM TØR Å ADVARE SINE MEDMENNESKER OM DOMMEN SOM NÅ SNART SKAL BEGYNNE – OG SOM BLIR FATTET PÅ BAKGRUNN AV VÅRE GJERNINGER, IKKE PÅ BAKGRUNN AV VÅR TRO, SOM PAULUS HEVDER.

Categories:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *