Guds evige by er oppbygd omkring læren i det såkalte gamle testamentet, og læren Jesus overga sine tolv apostler.
Påstanden bygger jeg på følgende opplysninger:
«Byen hadde en stor og høy mur med tolv porter. Ved portene var det tolv engler. Der var skrevet NAVNENE PÅ ISRAELS BARNS STAMMER … Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, OG PÅ DEM NAVNENE PÅ LAMMETS TOLV APOSTLER.” (Åp.21,12.14.)
Alle disse 24 mennene ble selvsagt frelst. For Gud vil jo ikke ha navn på fortapte menn stående på portene og muren til sin evige by. Legg merke til at det bare er israelittiske menn som får den ære å ha sine navn strålende ut fra byen, i all evighet!
Paulus – som kristenheten gjorde til sin apostel – får ikke sitt navn nevnt i forbindelse med byen – heller ikke noen andre hedningekristne. De som får høyest ære der, er de som Gud helt fra begynnelsen av hadde utvalgt til å spre sin sanne lære på jorden. DE VAR ALLE ISRAELITTER. Gud sier om dem:
”Han kunngjorde for JAKOB sitt ord, for ISRAEL sine bud og lover. SLIK HAR HAN IKKE GJORT MOT NOE HEDNINGEFOLK, HANS LOVER KJENNER DE IKKE.” (Salm.147,19-20.)
Israels Guds Ord er nedskrevet i Det Gamle Testamentet. Boken er skrevet av israelitter, til israelittene om israelittene. Også hedningefolkene blir frelst gjennom læren Gud grunnla i det såkalte gamle testamentet – ”Han kunngjorde for JAKOB SITT ord.”
Jesus kaller sin lære for JESU VITNESBYRD, (se Åp.1,9.) Og han beskriver sin menighet som
«dem som holder fast på Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.” (Åp.12,17.)
Det var bare Jesu tolv apostler som hadde hele Jesu vitnesbyrd. De hadde vært sammen med ham og lært av ham, fra begynnelse til slutt. Gud sier om dem – og om alle som måtte komme til å forkaste deres lære:
”Mange blant dem skal snuble … de skal falle i snaren og bli fanget. BIND VITNESBYRDET INN, FORSEGL ORDET I MINE DISIPLER … TIL ORDET (Guds Ord = Det Gamle Testamentet) og til VITNESBYRDET (Jesu Vitnesbyrd). DERSOM DE IKKE TALER I SAMSVAR MED DETTE ORDET, SÅ ER DET INGEN MORGENRØDE FOR DEM.” (Jes.8,15-16.20.)
Den evige byen er i sin utforming sentrert omkring læren som fins i Det Gamle Testamentet – og i vitnesbyrdet Jesus ga sine tolv apostler. Kristendommen på sin side forkaster store deler av Det Gamle Testamentet og bygger sin lære på Paulus og hans hedningekristne evangelium, til tross for at både han og hans lære er uten noe minnesmerke i den evige byen. Hva burde det fortelle oss?
Hva skjedde egentlig med Jesu lære etter pinsefestens dag? Svaret er at romerne ødela templet og Jerusalem, drepte utallige jøder, jaget resten av dem ut av landet og etter hvert utryddet den jødekristne menighet. Senere annekterte de også Jesu religion, gjorde den til sin og forandret den slik at den passet til deres (onde) hensikter – gjennom katolisismen. OG DISSE ONDE MENN VAR DET SOM VALGTE UT SKRIFTENE I DET SÅKALTE NYE TESTAMENTET (dette navnet avslører at deres nytestamentlige bok er satt til å oppheve Guds Torah og Tanakh)!
Disse som satte sammen det såkalte nye testamentet, gjorde nettopp det Gud bestemt advarer mot:
Se, jeg kommer over dem som bærer fram løgndrømmer, sier Herren, som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og de gjør ikke dette folket noe gagn, sier Herren … Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm. MEN DEN SOM HAR MITT ORD, LA HAM TROFAST TALE MITT ORD. Hva har HALMEN å gjøre med KORNET? sier Herren.
Jeremia, 23,32.28.
Her nedlegger Gud veto mot å blande menneskers syner og drømmer sammen med Guds skrevne ord. Syner og drømmer er som død halm, Guds eget ord er som det livgivende kornet.
Pinsen, som vi nylig har feiret, var en høytid da man takket for tidligregnet som hadde modnet kornet og gitt rik grøde.
”Ukenes høytid skal du holde når du får førstegrøden av HVETEHØSTEN.” (2.Mos.34,22.)
Pinsefesten var – i henhold til Guds bruk av KORNET som symbol på SITT EGET ORD – en høytid som peker mot Guds lære i det såkalte gamle testamentet. Israelittene feiret den også som et minne om loven de mottok på Sinai – som Jesus sier dette om:
«Vil du gå inn til livet, så hold budene!» (Matt.19,17.)
På pinsefestens dag – for to tusen år siden – falt tidligregnet over apostlene og alle jødene som var samlet i Jerusalem, på denne takkefesten for det modne kornet. Dette symbolet avslører at når Åndens tidligregn falt over Ordets grøde den dagen – så var det et tegn på at undervisningen var tilendebrakt. Den var nå som modent korn, rede til å bli sådd – nemlig
«den troen som engang for alle er blitt overgitt til de hellige.» (Jud.vers 3.)
Den fullkomne sannheten var altså lagt ned i apostlenes hjerter. Men hva skjedde? Jo, de romerske hedningekristne forkastet store deler av både Guds Ord og Jesu vitnesbyrd. De valgte HALM i stedet for KORN, idet de lot et menneske – som mente å ha mottatt en ny og helt annerledes lære enn den Jesus overga sine apostler – grunnlegge kristendommen. Det avslørende var imidlertid at han mottok denne læren gjennom visjoner – I ARABIA. Han sier om det som skjedde ved sin «omvendelse»:
« Jeg samrådde meg ikke med kjøtt og blod. Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg (det var selvsagt hva Jesus kalte ham i å gjøre!) I STEDET DRO JEG STRAKS AV STED TIL ARABIA … det evangelium som er blitt forkynt av meg, er ikke menneskeverk … jeg har mottatt det … ved Jesu Kristi åpenbaring.» (Gal.1,16-17.11-12.)
Deretter omgjorde han sine visjoner og drømmer til en SANNHET – som de kristne etter hvert satte over Guds Ord.
Dette ses særdeles tydelig på bakgrunn av hans personlige forskrifter om kvinnenes underordning og taleforbud. I forbindelse med påstanden om at det er en skam for kvinner å tale i menigheten, sier han:
”Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver er et Herrens bud. Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.” (1.Kor.14,37-38.)
Han ikke bare gjør sine syner om til sannhet, men han lager også egne bud som han hevder er fra Gud. Og han går så langt som til å påstå at de som ikke gir ham medhold i at dette budet – som forbyr kvinnene å uttale seg om noe som helst i menighets sammenheng – går fortapt.
ET SLIKT BUD FINS IMIDLERTID IKKE I GUDS ORD. HVA BURDE DET FORTELLE OSS OM PAULUS SOM LÆRER?
Romerne som skapte Det Nye Testamentet, valgte HALM som lære, i stedet for det livgivende KORNET. Og dette har de hedningekristne videreført i to tusen år.
Men mennesker som ikke vender seg bort fra en slik lære her på jorden, vil jo aldri kunne trives i Guds evige by. Der er Paulus sitt navn og hans lære, ikke nevnt. Alt er i sin helhet sentrert omkring læren Gud lot israelittene nedskrive, og vitnesbyrdet Jesus plantet i sine apostler? Byens evige helligdag er sabbaten – noe som jo vil føles veldig fremmed for alle kristne – som her på jorden, har valgt solens dag som sin helligdag.
Vi burde tenke nøye over hva Gud sier til nettopp oss:
”Til ORDET (fra Gud) og til VITNESBYRDET (fra Jesus)! – DERSOM DE IKKE TALER I SAMSVAR MED DETTE ORDET, SÅ ER DET INGEN MORGENRØDE FOR DEM.” (Jes. 8,20)
Årsaken til at Gud kom med denne advarslen, var selvsagt at han visste at falske hyrder kom til å lede hans menighet vill ved å forkynne en lære som verken kommer fra Faderen eller Sønnen!
Jesu budskap til sin endetidsmenighet, er dette:
«Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingen ting – og du ikke vet at nettopp du er ussel og ynkelig, fattig, blind og naken … vil jeg spy deg ut av min munn.» (Åp.3,17.16.)
Gudskjelov føyer han til:
«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» (vers 20.)
Burde vi ikke begynne å forkynne læren som Faderen og Sønnen har overgitt oss, og forkaste den kristne læren som opphever Guds eget Ord – NÅ, FØR DET ER FOR SENT? Husk Jesus sa:
Hvis dere trodde Moses, hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?
Jesus Kristus – sitert av apostelen Johannes, kapittel 5, vers 46-47.
