Hver vår feirer vi pinse. Og bakgrunnen for det, er jo kristendommens påstand om at den kristne kirke ble født på denne høytidsdagen. Beskrivelsen av det som skjedde, finner vi i Apostlenes gjerninger, kapittel 1-2. Jeg vil be dere studere kapitlet!
Opptakten til det som skjedde på pinsefestens dag, var utvelgelsen av apostelen som skulle erstatte Judas Iskariot. Tallet på apostlene, SKULLE NEMLIG VÆRE TOLV. Mattias ble valgt ved loddkasting, som var metoden Gud selv hadde innført.
«Loddet blir ristet i kappens fold, men AVGJØRELSEN KOMMER ALLTID FRA HERREN.» (Ord.16,33.)
«Loddet falt på Mattias, og han ble regnet som apostel sammen med de elleve.» (Ap.gj.1,26.)
Dette fant sted kort tid etter Jesu himmelfart.
På pinsefestens dag var de tolv samlet med en stor mengde disipler. De var 120 menn tilsammen.
Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.
Apostlenes gjerninger, 2,4
På grunn av pinsefesten, var det i Jerusalem, samlet en mengde troende jøder fra en mengde land. De høye lydene som strømmet ut fra stedet der apostlene var samlet, tiltrakk seg store folkemengder.
Nå (på grunn av pinsen) bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen … De ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. De ble helt ute seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk …?
Apostlenes gjerninger 2,5.6-8
Hvorfor skjedde dette språk-underet der og da? La oss huske at Jesus – før han døde – hadde gjort det klart for apostlene, hvor og til hvem de skulle dra og forkynne hans lære. Han sa:
«Jeg er ikke utsendt til andre enn de tapte får av Israels hus (de ti tapte stammene).» (Matt.15,24.)
«GÅ IKKE TIL HEDNINGENE … men gå til de tapte får av Israels hus!» (Matt.10,6.)
Hvor var disse tapte stammene, som Jesus beskriver som «den tapte sønnen», se Luk.15,11-32? Gud sier:
«Herren skal spre deg blant alle folkene fra jordens ene ende til den andre. Der skal du dyrke andre guder, som verken du eller dine fedre kjente, stokk og stein.» (5.Mos.28,64.)
Den jødiske historikeren Flavius Josefus (37-100 e.Kr.), sier følgende om de ti stammenes tilholdssted, på hans tid:
Hele Israels folk ble fortsatt værende i det landet (Partia). De vendte ikke tilbake til Palestina. Det er grunnen til at det bare er to stammer i Asia og Europa (jødene) som er underlagt romerne, mens de ti stammene holder til bakenfor Eufrat til denne tid, OG ER EN UTALLIG SKARE SOM IKKE KAN REGNES MED TALL.
Flavius Josefus
Sitatet er fra boken Antiquities of the Jews. Josefus levde på Jesu tid, og han visste tydeligvis hvor store deler av de ti stammene var.
Det visste også Jakob, Jesu bror. Han skriver sitt brev til dem:
«Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene.» (Jak.1,1.)
Han var dessuten klar over at mange av disse utlendingene – allerede i hans tid, hadde tatt imot Jesu evangelium. Han titulerer dem nemlig slik:
«Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus …» (2,1.)
Kan hende var noen av disse som han skriver til, blant dem som samlet seg i Jerusalem på pinsefestens dag? I Ap.gj.2,5 blir jo den store flokken beskrevet som «gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.» I talen som Peter holder til denne veldige flokken, sier han:
Israelittiske menn, hør disse ord … Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn, og dem som er LANGT BORTE (alle disse kom jo fra utlandet) … De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.
Apostlenes gjerninger, 2,22.38-41
Alle de tre tusen som ble døpt, var av israelittisk avstamning – «gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.» (2,5.) Og de fikk, i henhold til Peters løfte, Den Hellige Ånds gave. Apostlenes eksempel viser oss at i dette tilfellet var Åndens gave, å kunne forkynne Jesu lære på fremmede tungemål. Det vil igjen si at alle disse tre tusen – som deretter dro hjem til sine hjemland langt borte, var i stand til å forkynne Jesu evangelium på mange språk. Læren de forkynte, var selvsagt den Jesus hadde forkynt for sine apostler.
Det var altså ikke den hedningekristne menighet som ble født på pinsefestens dag. Det var jo ikke en eneste hedning blant de døpte. Sannheten er at det var den jødekristne menighet som ble født på pinsefestens dag – kort tid etter Jesu himmelfart.
Den hedningekristne menighet ble født lang tid etter pinsefestens dag. Det skjedde først i år 48 e.Kr – på det såkalte apostelmøtet i Jerusalem, (se Ap.gj. kap.15). Da ble Jesu menighet delt i to, en del for jøder og en del for hedninger. De jødekristne skulle fortsette å holde alle Guds bud og lover, mens de hedningekristne bare skulle beholde et av de ti bud, og tre fra Moseloven.
«De skal avholde seg fra det som er smittet av avgudene, og fra hor (det syvende bud) og fra det som er kvalt og fra blod.» (se Ap.gj.15,19-21.)
Den hedningekristne religion (som Paulus mottok i Arabia, se Gal.1,16-17), fjerner altså de fleste av Guds lover og bud, (se Efes.2,14-15). Den er dermed vidt forskjellig fra den jødekristne, som inkluderte alle Guds bud og lover i sin lære.
Jesus ba om enhet for sin menighet, og gjorde det klart at den KUN skulle forkynne læren han hadde overgitt sine tolv apostler. Han sa om dem:
«LIKESOM du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden … Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som VED DERES ORD kommer til tro på meg, AT DE ALLE MÅ VÆRE ETT … for at verden skal tro at du har utsendt meg.» (Joh.17,18.20-21.)
Det som skjedde på apostelmøtet i Jerusalem var ikke bare et voldsomt opprør mot Jesu lære, men også en grov forkastelse av følgende forbud fra vår Skaper:
«Den FREMMEDE som holder seg til Herren, SKAL IKKE SI: HERREN VIL SKILLE MEG FRA SITT FOLK!» (Jes.56,3.)
Det er ikke til å undres over at Jesus sier til sin kristne menighet:
«Fordi du er lunken … og sier: Jeg er rik, jeg har overflod og MANGLER INGEN TING – og du ikke vet at du er ussel, ynkelig, fattig, blind og naken … vil jeg spy deg ut av min munn.» (Åp.3,16.17.)
SKAL VI IKKE SKYNDE OSS OG TA ET OPPGJØR MED FEILTOLKNINGENE I VÅR KRISTNE LÆRE, FØR JESUS SPYR OSS UT AV SIN MUNN???
