Profetien om avgudsbildet i Dan.2,31-45 – som på symbolsk vis beskriver verdenshistorien fra og med Babylon og inntil enden – burde være av stor interesse for dagens Europa. For det gudebildets føtter og tær symboliserer, går i dag i oppfyllelse rett foran øynene på oss.
Daniels profeti begynner med det babylonske verdensriket. Neste rike var det medisk-persiske – som slo Babylon. Deretter grep Grekenland verdensmakten, men mistet den senere til Romerriket. Gudebildets føtter og tær symboliserer Europa etter Romerrikets fall. De består av jern og leire – som er umulig å få til å henge sammen. Ingrediensene forteller at ”riket skal være et delt rike” og at ”det for en del skal være sterkt og en del svakt.” vers 41-42.
Deretter begynner beskrivelsen av det som virkelig burde interessere oss:
”At jernet var blandet med leire, betyr at de (nasjonene) skal blande seg med hverandre ved giftermål.” (vers 43.)
Fortsettelsen avslører at det her er snakk om nasjoner som ”gifter seg” med hverandre: ”De vil likevel ikke i lengden holde sammen, likesom jern ikke blander seg med leire.” Her nevnes sterke og svake europeiske nasjoner som gifter seg med hverandre og danner et fellesskap. Blandingen av jern og leire er også et symbol på skilsmissen som følger.
EU – som i dagens verden, nettopp blir sammenliknet med et ekteskap – er nettopp en slik samling av sterke og svake nasjoner, som Daniel beskriver. Og Brexit var et tegn som antyder at skilsmissen mellom disse forente nasjonene, kommer til å finne sted.
EU var på planleggingsstadiet allerede på slutten av 1940-tallet – gjennom forhandlingene om det europeiske kull- og stål fellesskapet. Bakgrunnen var å få kontroll over europeisk rustningsindustri, for å forhindre en ny krig. Og fellesskapet ble til virkelighet. En traktat ble inngått i Paris – mellom Belgia, Nederland, Luxemburg, Frankrike, Italia og Vest-Tyskland. Den trådte i kraft i 1952, og virksomheten kom igang i 1953.
Romatraktaten var en utvidelse av fellesskapet til også å omfatte økonomi. Unionen fikk nå navnet Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC). Den ble inngått i Roma 25. mars 1957, mellom de samme nasjonene.
I 1967 ble EF dannet. Gradvis ble flere og flere land med i unionen. Gjennom Maastricht-traktaten, som trådte i kraft i 1993, ble EF omdøpt til EU. Fra og med 2014 har EU hatt 28 medlemsland. EU-borgerne teller mer enn en halv milliard mennesker. 2/3 av dem er katolikker.
Så over til en mye mer dramatisk hendelse som omtales i samme profeti. Den beskrives i forbindelse med giftermålet og skilsmissen mellom EU-nasjonene. Profetien gjelder opprettelsen av en annen nasjon, som vil få mye større innflytelse på verdenssituasjonen, enn EU noensinne har hatt.
I disse kongenes dager (de som står bak ekteskapet og skilsmissen mellom EU-nasjonene) vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet.
Daniel 2, vers 44.
Mange kristne hevder at verset peker mot Jesu gjenkomst. Men det blir motbevist:
”Riket og herredømmet, og makten over rikene UNDER HIMMELEN, skal bli gitt til det folket som er DEN HØYESTES HELLIGE. Hans rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham.” (Dan.7,27)
Her er det tale om et endetidsrike UNDER HIMMELEN.
Gud sa til Jesus:
”Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker.” (Salm.2,8-9.)
Og Jesus sier til sitt folk her på jorden:
”Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger INNTIL ENDEN, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far.” (Åp.2,26-27.)
Gud sier jo også:
”For meg skal hvert kne bøye seg …” (Jes.45,23.)
I endetiden skal det HER PÅ JORDEN, opprettes et GUDS-rike som en kort stund skal ha verdensherredømme. Det er dette riket Jesus lærer oss å be om, i Fader Vår: ”KOMME DITT RIKE (ned til jorden). Skje din vilje PÅ JORDEN SÅ SOM I HIMMELEN!” Til sist vil Gud selvsagt oppfylle alle de milliarder av bønner de kristne – gjennom to tusen år – har bedt for dette jordiske Guds-riket.
Det består kun i en meget kort periode. For Jesus sier:
”Herren har salvet meg … til å utrope ET NÅDENS ÅR fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende …” (Jes.61,1-2.)
”For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt GJENLØSNINGSÅR var kommet … Jeg tråkket ned folkeslag i min vrede …” (Jes.63,4.6.)
At det er av kort varighet, ser vi også av (Jes.60,22:)
”Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et veldig folk. Jeg, Herren, jeg vil la det skje HASTIG i sin tid.”
Daniel beskriver dette rikets opprettelse, i forbindelse med de europeiske nasjonenes ekteskap og skilsmisse. Planleggingen av den første del av ekteskapet – nemlig kull og stål unionen – ble påbegynt kort tid etter annen verdenskrig. Og bakgrunnen var å forhindre en ny storkrig.
I samme tidsrom begynte planleggingen om å gi jødene tilbake sitt hjemland, Israel – etter to tusen år i eksil. Grunnen var selvsagt den forferdelige behandlingen jødene hadde fått under krigen – delvis med Europas godkjenning. Og i 1948 fikk jødene tilbake sitt hjemland.
”I DISSE KONGENES dager vil Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges.” (Dan.7,44.)
Nå vil selvsagt de fleste protestere – og si at Israel er en sekulær nasjon, som overhodet ikke har noe med Bibelen å gjøre. Men faktisk – så er jo Israel den eneste nasjonen i verden som i samlet tropp ærer Gud gjennom nasjonal helligholdelse av sabbaten, HERRENS DAG. Om akkurat dette, sier Gud:
”Mine sabbater ga jeg dem, så de skulle være et tegn mellom meg og dem, for at DE SKULLE VITE AT JEG ER HERREN SOM HELLIGER DEM.” (Esek.20,12.)
Til sammenlikning må vi innrømme at absolutt alle kristne nasjoner har SOLENS DAG som helligdag. Så man kan jo spørre om hvilken nasjon som egentlig er mest knyttet til Bibelen?
Når vi leser det gamle testamentets beskrivelse av hva som skjedde i Israel – etter at israelittene hadde inntatt landet – ser vi at folket der stort sett var mye mer ugudelig enn jødene som bor i Israel i dag. Men likevel kalte Gud dem sitt folk, og Israel sitt land. Gjennom tusener av år gikk de i hans skole, inntil straffen rammet dem og de ble jaget bort fra landet. Men Gud forstøtte dem bare, han forkastet dem ikke. Beviset er nettopp at Gud ga dem landet tilbake i nøyaktig det tidsrommet Daniel forutsier.
Gud sier videre om tidspunktet, da dette skulle skje:
Når alle disse tingene kommer over deg, … forbannelsen (holocaust) jeg har forelagt deg, og du tar det til hjertet ute blant alle de folk som Herren din Gud har drevet deg bort til … da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg. Han skal igjen samle deg fra alle folkene ..
5.Mos.30,1.3.
De gjennomlevde holocaust – og så fikk de landet sitt tilbake.
Gud lærer sitt folk opp gradvis. Neste post på programmet, er oppfyllelsen av denne profetien:
”Israels barn skal vende om og søke Herren sin Gud og David, sin konge (Jesus). Bevende skal de søke Herren og hans gaver I DE SISTE DAGER.” (Hos.3,5.)
Når jødene tar imot Jesus, gjennomgår både Israel og det postkristne Europa voldsomme forandringer. Men – for å være ærlig – later disse til å være ganske ukjente for den navlebeskuende kristenheten. Daniels profetier – som går dramatisk i oppfyllelse rett foran øynene på oss – burde få oss til å innse at det er på tide at vi setter oss grundig inn i profetiene til ISRAELS Gud!
