Det er jo hva kristenheten hevder. Men menigheten som ble ”født” på pinsefestens dag, besto kun av jøder og tilhengere av jødedommen –
”…gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen,” (Ap.Gj.2,5.)
Det var ingen hedningekristne i den menigheten. Alle de 3000 som ble døpt på pinsefestens dag, var jøder. For Peter sa til dem i sin tale:
”Israelittiske menn, hør disse ord!” (2,22.)
Jesu lære utsprang i sin helhet fra Guds Torah (Mosebøkene), og Tanakh (de profetiske bøkene), som de kristne feilaktig har gitt navnet «det gamle testamentet». Judas, Jesu bror, beskriver læren Jesus ga sine tolv apostler, slik:
” … den troen som EN GANG FOR ALLE er blitt overgitt til de hellige.” (Juda vers 3.)
Og denne læren var det han sendte sine apostler ut til alle folkeslag med – etter at han på pinsefestens dag hadde utrustet dem med Den Hellige Ånd, så de kunne tale en mengde fremmede språk. . Han sa til dem:
”Gå og gjør alle folkeslag til disipler … og lær dem Å HOLDE ALT JEG HAR BEFALT DERE.” (Matt.28,19-20.)
Hva han spesielt hadde lært dem å holde, ser vi av:
”Vil dere gå inn til livet, SÅ HOLD BUDENE!” (Matt.19,7)
For lang tid siden hadde Gud gjort det klart at den dagen ”de fremmede” – Ikke-jødene – omvendte seg til ham, skulle de forbli i den jødiske menighet, og sabbaten skulle være deres evige helligdag:
”Salig er DET MENNESKE (altså ikke den jøde) som gjør dette, det menneskebarn som HOLDER FAST VED DET – som holder sabbaten, så han ikke vanhelliger den … DEN FREMMEDE som holder seg til Herren, SKAL IKKE SI: Herren vil skille meg fra sitt folk.” (Jes.56,2-3.)
Jesus ba dessuten om enhet for sin menighet:
”Jeg ber … for dem som ved deres (de tolv apostlenes) ord kommer til tro på meg, at de ALLE MÅ VÆRE ÆTT … FOR AT VERDEN SKAL TRO AT DU HAR UTSENDT MEG.” (Joh.17,20-21.)
Jesus ville altså at det for alltid skulle være en hjord og en hyrde.
Men så, 17 år etter pinsefestens dag (se Gal.1,18 og 2,1-2), fant det sted noe dramatisk som førte til at Jesu menighet – mot hans vilje – ble delt. Det skjedde på det såkalte apostelmøtet i Jerusalem – som Paulus sammenkalte til. Årsaken til møtet, var ”en åpenbaring” han hadde fått, (se Gal.2,2). Helt siden sin omvendelse, hadde han forkynt et nytt evangelium – som var annerledes enn det Jesus hadde utrustet sine apostler med. Paulus lærer at
”alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse.” (Gal.3,10.)
Hans misjonsvirksomhet fant sted i utlandet, og derfor hadde Jesu apostler ikke kjennskap til hva han lærte. Paulus sier selv:
”Personlig var jeg ukjent for de judeiske menighetene i Kristus.” (Gal.1,22.)
Men så får han altså denne åpenbaringen – som nok har gitt ham et sjokk. For den får ham til å undres på om hans forkynnelse egentlig er rett. Han vil nå – etter at han i minst 17 år har forkynt denne læren rundt om i utlandet – få godkjennelse fra menigheten i Jerusalem på, at det han forkynner er rett. Han uttrykker det slik –
”om jeg på noen måte løp eller hadde løpt forgjeves.” (Gal.2,2.)
Møtet finner sted i Jerusalem. OG PÅ DET MØTET ER DET AT DEN HEDNINGEKRISTNE MENIGHET BLIR FØDT. Men denne ”fødselen” har ingen ting med pinsefestens dag å gjøre. Det er minst 17 år siden de tolv apostlene ble utrustet med Den Hellige Ånd, og sendt ut over verden med budskapet Jesus en gang for alle hadde overgitt dem. Denne læren skulle de forkynne for ”alle folkeslag”, noe de også gjorde:
”De gikk ut og forkynte OVER ALT. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.” (Mark.16,20.)
Da apostelmøtet fant sted, var de ute i verden og misjonerte. Så de kan ikke ha vært til stede på det såkalte apostelmøtet. Heller ikke kunne de ha gitt sin godkjennelse til det som skjedde der. For Jesus hadde – mens de hørte på – bedt om at alle som tok imot Jesu lære, SKULLE FORBLI ETT, se Joh.17,20-21.
På ”apostelmøtet” ble det vedtatt at Jesu menighet skulle deles i to. De jødekristne skulle fremdeles holde alle Guds lover og bud, mens de hedningekristne skulle slippe dette. De skulle bare følge fire regler:
”avstå fra avgudsoffer, blod, fra det som er kvalt og hor.” (Ap.Gj.15,29.)
Der og da skiltes de jødekristnes og de hedningekristnes veier – og de ble til to vidt forskjellige menigheter. Men dette var altså hva Gud ettertrykkelig hadde forbudt –
”Den fremmede som holder seg til Herren, SKAL IKKE SI: Herren vil skille meg fra sitt folk.” (Jes.56,3.)
Romerne drepte Jesus, ødela templet og Jerusalem, drepte en mengde jøder og jaget resten av dem bort fra sitt land og inn i Romerriket. Der ble den jødekristne menighet etter hvert tilintetgjort av romerne.
Litt senere annekterte romerne Jesu religion og gjorde den til sin. De utvalgte den romerske borgeren Paulus til sin apostel, og bygde sin religion opp omkring hans skrifter. De fleste av skriftene til Jesu apostler, ble derimot forkastet og tilintetgjort. Fordi de hadde makt til det, stjal altså pavekirkens grunnleggere, Guds Torah og Tanakh, og føyde boken sammen med sin egen romerske lære, gjennom det såkalte nye testamentet.
Dette at jødene nektet å godta pavekirkens kristne lære – fordi den er i strid med Guds eget Ord – førte til at romerne forfulgte jødene med alle midler. Og dette har kristne i resten av verden, fortsatt med å gjøre – ned gjennom hele den kristne historien. Martin Luther – de protestantiske kristnes lærer – gjorde nok opprør mot katolisismen, men han oppfordret senere til ”å samle jødene i deres synagoger og tenne på”. Alt dette burde fortelle oss at skillet Paulus forårsaket mellom de jødekristne og de hedningekristne på ”apostelmøtet” i Jerusalem, var diktert av onde makter.
Disse hendelsene må være bakgrunnen for at Jesus sørgmodig sier:
”Forgjeves har jeg arbeidet meg trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft.” (Jes.49,5.)
Og til dagens kristne kirke – som har nektet å innse alt dette – sier han:
”Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingen ting – og DU VET IKKE at du er ussel og ynkelig og fattig og blind (for sannheten) og naken (uten rettferdighet) … vil jeg spy deg ut av min munn …” (Åp.3,17.16.)
Jesus står og banker på hos oss alle sammen – for han elsker oss og vil så gjerne frelse oss. Men først må han få oss til å innse hva som er skjedd med hans evangelium! Det kommer vi dessverre til å måtte lære gjennom veldige trengsler. For Jesus sier
”Alle dem jeg elsker, DEM REFSER OG TUKTER JEG. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg!” (Åp.3,19.)
Om jødene skal ta imot Jesus som Messias, må de kristne først forkaste og gå sterkt i rette med følgende uttalelse fra Paulus:
”Israels barn … ble forherdet. For helt til i dag er sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker (det såkalte gamle testamentet), og det blir ikke klart for dem at den er opphevet i Kristus.” (2.Kor.3,14.)
Vi må alle gå imot Paulus sin påstand, og si oss enige i at GUDS TORAH GJELDER TIL HISTORIENS SLUTT!
DA VIL DET BLI «EN HJORD OG EN HYRDE».
