Hvem har retten til Israels land?

0 Comments

Dette har jeg skrevet som en hilsen til jødene – i forbindelse med Israels 75 års fødselsdag.

Gud sier til israelittene:

Meg hører landet til. Dere er bare fremmede og gjester hos meg.

Jahve, sitert i 3. Mosebok, kapittel 25, vers 23.

Israel er Guds land. Derfor kaller han seg også hele tiden for ISRAELS GUD. Men bruksretten til landet, ga han til Abraham og hans ætt:

”Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden … og hele det landet som du ser, vil jeg gi til deg og din ætt, FOR ALLE TIDER.” (1.Mos.13,16.15.)

De ti stammene ble jaget bort fra Israel for 2700 år siden, jødene mistet sitt land for 2000 år siden. De ti stammene forsvant der ute i verden. Og bare et lite fåtall av jødene som ble bortført til Babylon, vendte hjem igjen, etter det 70-årige fangenskapet.

I år 70 e.Kr. ble jødene igjen jaget bort fra sitt land, denne gangen av romerne. Først tilintetgjorde dette onde folket templet, ødela Jerusalem, drepte en mengde jøder og jaget resten i landflyktighet. Tidligere hadde det samme folket drept Jesus. Så annekterte de Jesu religion, fylte den med hedenskap og gjorde den til sin ”katolske” religion – som de tvang på Europa.

Jødene bodde ute blant folkeslagene i 2000 år. Så ble de rammet av holocaust, en trengselstid Gud hadde advart dem om, gjennom flere tusen år.

”Når … FORBANNELSEN som jeg har forelagt deg, kommer over deg, og du tar det til hjertet ute blant alle de folk som Herren din Gud har drevet deg bort til … da skal Herren gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg … Selv om dere er drevet bort til himmelens ende, så skal Herren din Gud samle deg og hente deg der. Og Herren din Gud skal føre deg til det landet dine fedre eide.” (5.Mos.30,1.3-5.)

”Herren skal spre dere blant folkeslagene, så bare en liten flokk av dere blir tilbake blant de hedningefolkene Herren fører dere bort til … Når du er i TRENGSEL, og alle disse tingene kommer over deg, I DE SISTE DAGER, da skal du omvende deg til Gud og høre på hans røst.” (5.Mos.4,27-30.)

Herren gjorde som han hadde sagt. For omtrent 85 år siden, begynte den grusomme FORBANNELSEN å ramme dem. Og da den var omme, gjorde han som han hadde lovet for tusener av år siden. Han førte jødene tilbake til Israel.

Gud hadde gitt bruksretten over hele Kana`ans land, til Abraham og hans ætt:

”Jeg vil gi deg og din ætt etter deg, det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana`ans land, til EN EVIG EIENDOM. Og jeg vil være deres Gud.” (1.Mos.17,8.)

Dessuten sa han om landets grenser:

”Jeg vil la ditt lands grenser gå fra Rødehavet til Middelhavet, og fra ørkenen til elven (Eufrat).” (2.Mos.23,31.)

Jødene eier i dag bare en brøkdel av dette området – som altså en dag kommer til å omfatte store deler av nabonasjonene.

”Du gir folket vekst, Herre! Du gir folket vekst og viser din herlighet. DU FLYTTER ALLE LANDETS GRENSER LANGT UT.” (Jes.26,15.)

Det framtidige landområdet blir altfor stort for bare jødefolket. Men det er jo ikke bare jødene som skal bo der. Det skal også ”den bortkomne sønnen” – de ti tapte stammene. Gud sa nemlig til Abraham:

”Jeg gjør deg til far for EN MENGDE FOLK.” (1.Mos.17,5.)

Jødene er ett folk. De ti stammene er blitt til en mengde folk og nasjoner. Det veldige landet kommer altså til å bli bebodd av en mengde israelitter.

Gud følger nøye med på hva som skjer med hans land:

”Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øyne på det, fra årets begynnelse til dets ende.” (5.Mos.11,12.)

Og på grunn av den fryktelige vanhelligelsen av Sion – som finner sted i våre dager – kommer en voldsom vrede fra Gud til å ramme folkene som ferdes der:

”Se, jeg fører ulykke over dette sted, så det skal ringe for ørene på hver den som hører om det, fordi de forlot meg og IKKE AKTET DETTE STED HELLIG.” (Jer.19,3-4.)

De som i sannhet ikke akter tempelplassen for å være hellig – selv om Guds tempel har stått der og igjen skal stå der – er palestinerne (filistrene). De hører ikke til blant Guds utvalgte folk, og har derfor ingen rett til landet.

Imidlertid ber Gud sitt folk om å ta godt imot de fremmede som vil bo hos dem:

”Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere.” (5.Mos.19,34.)

Men Gud sier også:

”I menigheten skal det være samme lov for dere og for den fremmede som hører til hos dere – en evig lov … DET SKAL VÆRE EN LOV OG EN RETT FOR DERE OG FOR DEN FREMMEDE SOM HOLDER TIL HOS DERE.” (4.Mos.15,15-16.)

Og lovene som gjelder i landet til Vår Herre, er selvsagt HANS lover. Det vil igjen si at ingen fremmed kan bo i Israel, om de ikke tilber Jahve og holder HANS LOVER.

Palestinerne tilber Allah – en djevelsk avgud – som gjør dette folket til terrorister og mordere. De følger lovene til sin avgud, og har dermed ingen rett til å bo i Israels Guds land.

Navnet Palestina er avledet fra det hebraiske ordet for Filistea, nemlig Pelæsæt. Filisterne kom fra Kaftor, som sannsynligvis var Kreta.

Noen mener at filisterne forlengst er utryddet. Men det stemmer ikke med Guds profetier. Mange tekster gjør det klart at de fremdeles eksisterer i endetiden. Profeten Sefanja sier:

”Nær er Herrens dag, den store. Den er nær og kommer med stor hast … Ve dem som bor i bygdene ute ved havet, kreterfolket! Herrens ord kommer over deg, Kana`an, du filisternes land. Jeg vil ødelegge deg så ingen kan bo i deg.” (Sef.1,14 og 2,5.)

De kaller seg palestinere, men er altså etterkommere etter filisterne – som i sin tid kom fra Kreta. Ned gjennom israelittenes historie, har de vært en av deres verste fiender.

Det siste vi hører om dem, står i Sak.kap.9:

”Dette utsagnet er Herrens ord … når menneskene og alle Israels stammer vender sitt øye til Herren … da ser Askelon det og frykter, Gasa vrir seg i angst, likeså Ekron, fordi dets håp er blitt til skamme … jeg vil utrydde filistrenes stolthet … Da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda.” (Sak.9,1.5.7.)

På den tiden er det at jødene tar imot Jesus, sin Messias:

”Rop med fryd, Sions datter! … Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen … han skal tale fred til hedningene. Hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.” (Sak.9,9-10.)

Jesus sier:

”Han har sendt meg … til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope ET NÅDENS ÅR fra Herren, og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende.” (Jes.61,1-2.)

ET NÅDENS ÅR, er det verden får – ikke tusen år, slik mange lærer. Og det kommer etterat hele verden har gjennomgått sitt spesielle holocaust!

Categories:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *