Er det ikke fantastisk at Guds Tempel i Jerusalem, skal gjenreises i endetiden, og bli et bønnens hus for alle folk?
Templets oppbygning og innredning, er viktig å få innblikk i, for det gir oss en symbolsk framstilling av hvordan mennesker blir frelst.
Dette er et emne mange som tror på Jesus, ikke beskjeftiger seg særlig med. Faktisk har byggingen av dette templet, vært benektet av mange kristne ned gjennom tidene. Men Skaperen gjør det klart at han i endetiden, vil gi jødene en veldig oppreisning – som inkluderer gjenoppbyggingen av templet.. Han sier til dette hardt prøvede folket:
Dere skal få dobbel gjengjeld for deres skam, og de som led vanære, skal nå juble over sin lodd … De skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det … som har ligget øde fra slekt til slekt.
Jesaja 61,7.4
Byggetegningene til denne nye helligdommen, blir beskrevet i (Esek. kap. 40-48.)
Dette nye templet, er imidlertid ikke bare gitt til jødene. Det beskrives som –
«ET BØNNENS HUS FOR ALLE FOLK», (Jes.56,7.)
Det som gjør at mange kristne reagerer negativt på det, er at det skal foretas dyreofringer der. Man mener at Jesu død for evig har opphevet ofringen av dyr. Men sannheten er jo at dyreblodet kun var et symbol som aldri ga frelse. Det var Jesu blod som ga Adam og Eva og alle senere slekter, tilgivelse. Slaktingen av offerdyrene var en form anskuelsesundervisning, som – fra begynnelse til slutt – skulle fortelle dem som ofret, om gudesønnen som en dag, skulle betale for våre synder med sitt liv. Og denne undervisningen kan selvsagt like gjerne peke bakover mot Jesu død, som framover mot den.
Har du forresten lagt merke til at det er JØDENE som en dag roper ut budskapet i hele (Jes.kap.53?) Det er de som spør:
«HVEM TRODDE det budskapet VI HØRTE?»
Jødene hørte budskapet om Jesus. Men det var de ti stammene – bosatt i Europa – som trodde på det og brakte det ut til verden. De er altså «HVEM», noe jødene en dag kommer til å innse.
På et visst tidspunkt i historien, kommer jødene til å forkynne at:
«Jesus ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» (vers 5.)
I de forrige templene var det bare israelittene som fikk ofre. Men i endetidens tempel, innbys alle verdens mennesker til å delta i offertjenesten. Der stilles imidlertid et par viktige krav til dem som Gud ønsker velkommen til Jerusalem, i de dager – nemlig disse:
«De fremmede … SOM HOLDER SABBATEN … og som HOLDER FAST VED MIN PAKT (som Gud inngikk med sitt folk på Sinai) … vil jeg føre til mitt hellige berg og la dem glede seg i mitt bønnehus. Deres brennoffer og slaktoffer skal være til behag på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.» (Jes.56.6-7.)
Det var Gud selv som laget arbeidstegningene til både tabernaklet og Salomos tempel. Gud sa til Moses, om tabernaklet:
«Alt som tilhører det, skal dere i alle måter lage … etter det BILDET som BLE VIST DEG PÅ FJELLET!» (2.Mos.25,9.40.)
Og om templet – som Gud hadde informert David om, men som Salomo skulle bygge – står det:
«Så ga David sin sønn Salomo ET BILDE av forhallen og tempelbygningen, skattkamrene, loftsrommene, de indre kamrene og rommet for nådestolen … et bilde av alt det som sto for ham i ånden … Alt skal gjøres etter BILDET, som Herren har opplyst meg om, ved ET SKRIFT FRA SIN HÅND (sa David).» (1.Krøn.28,11.12.19.)
Gud viste altså Moses arbeidstegningen til tabernaklet, på Sinaifjellet. Og David fikk overrakt et bilde av Salomos tempel, i et skriv fra Gud selv. Tenk så fantastisk!
Helligdommens oppbygning og innredning, er helt tydelig en symbolsk framstilling av hvordan mennesker blir frelst. La oss derfor forestille oss at vi går en tur fra forgårdene og tvers gjennom templet, mens vi legger merke til alt som befinner seg der! Men først vil jeg peke på følgende ord fra kong David:
«Den herlige bygningen skal ikke være for mennesker, men for Herren Gud.» (1.Krøn.29,1.)
Templet er et hus der prestene skal forrette sine symbolske handlinger, på vegne av folket. De skal ofre brennoffer i den indre forgården, røkelse i Det Hellige og stenke tilgivelsens blod på kisten innenfor det innerste forhenget, en gang om året, på Yom Kippur.
Beskrivelsene av tabernaklet og dets innredning, finner vi i (2.Mos. kap.25,10-kap.30.)
Forgårdene og templets hellige avdeling, symboliserer helt tydelig den del av gudsdyrkelsen som finner sted her på jorden. Det Aller Helligste derimot, er et symbolsk bilde på Guds himmel, og de tingene som foregår der.
Menighetens samlingssted var i den indre forgården:
«Gi Herren hans navns ære, bær fram gaver og kom til hans forgårder! … Bev for hans åsyn, ALL JORDEN!» (Salm.96,8-9.)
I den indre forgården (prestenes forgård), støter vi først på det store brennofferalteret der offerhandlingene foregikk. Alteret må symbolisere Golgata, der Jesus – det «fullkomne offerlammet» – ble slaktet. I den forgården sto også det digre renselseskaret som prestene vasket seg i. Hva annet kan det symbolisere enn dåpens vann? Her er det ikke tale om en liten døpefont som i dagens kirker, men et veldig basseng. La oss i den forbindelse minnes at Bibelen lærer voksendåp under neddykking. Karet sto på tolv støtter – som må symbolisere de tolv stammene og de tolv apostlene.
Fra forhallen går veien videre – gjennom det første forhenget – og inn i den hellige avdelingen av templet. Til venstre der, står lysestaken – som symboliserer menigheten:
«De sju lysestakene er menigheten selv.» (Åp.1,20.)
Lyset i staken, symboliserer imidlertid GUDS ORD –
«Budet er en lykt og læren et lys.» (Ord.6,23.)
Jesu offer fører oss til dåpen – som fører oss inn i menigheten. Og den er det som har ansvaret for forkynnelsen av Ordet.
Til høyre i den hellige avdelingen, står skuebrødsbordet med de tolv brødene.
«Jeg er livets brød», sier Jesus (Joh.6,35).
Jesus er også GUDS ORD. Brødene skulle ligger der for Guds ansikt og minne ham om at han inntil enden skulle bevare de tolv apostlenes ord for alle Israels tolv stammer.
Det innerste forhenget, som skiller mellom det hellige og Det Aller helligste, symboliserer Jesus – som sier:
«Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, SKAL HAN BLI FRELST.» (Joh.10,9.)
Da Jesus døde, revnet forhenget i templet fra øverst til nederst, fordi det symboliserte Jesu legeme, som «gikk i stykker», da dette skjedde, se (Matt.27,51.)
Rett foran dette forhenget – sto det viktige røkofferalteret. Røkelsen symboliserer bønnene vi sender opp til Gud.
«La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn», sier David i (Salm.141,2.)
Bønnene våre går gjennom forhenget – Jesus, og legger seg som et røkteppe over paktens ark, med de ti bud. Originalen til paktens ark, befinner seg i Det Aller Helligste, i Guds himmel. Den trer i funksjon på dommens dag. Apostelen Johannes sier om den:
«Guds tempel i himmelen ble åpnet og hans paktsark ble sett i hans tempel.» (Åp.11,19.)
Røkelsen som stiger opp fra den jordiske helligdommen og skjuler arken med de ti bud, symboliserer våre bønner som i anger og tro brer seg som en sky over kravene vi har syndet mot. La oss imidlertid huske at Jesus sier:
«Strid for å komme inn gjennom den trange døren!» (Luk.13,24.)
Dette er et veldig og viktig emne. Jeg vil skrive mer om det, i et nytt innlegg.