Jeg vil presisere at jeg ikke går i rette med tekster fra Paulus, fordi jeg plutselig har fått imot ham. Jeg tar opp dette emnet FOR Å FORSVARE ISRAELS GUD MOT BAKVASKELSE.
Hvordan kan vi f.eks. godta denne blasfemiske uttalelsen:
«Alle som holder seg til lovgjerninger er under forbannelse …» (Gal.3,10.)
At det er loven Gud ga sitt folk på Sinai, Paulus sier blir en forbannelse for dem som holder den, ser vi av (Gal.4,24. 🙂
« … berget Sinai … føder barn til trelldom.»
Dette sier Paulus, etter at han har pekt på Abraham som de troendes far:
«Derfor skal dere vite at de som har tro, er Abrahams barn.» (vers 7.)
La oss i den forbindelse hente fram det Israels Gud sier om Abrahams eksempel:
«I din ætt skal alle jordens folk velsignes FORDI Abraham hørte min røst og HOLDT MITT ORD – MINE BUD, MINE FORSKRIFTER OG MINE LOVER.» (1.Mos.26,4-5.)
Paulus derimot taler Gud midt imot, når det gjelder Abraham:
«DET VAR IKKE VED LOVEN Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.» (Rom.4,13.)
Vi er nødt til å innrømme at Paulus her sier det stikk motsatte av hva Gud sier. Og Jakob, Jesu bror, støtter selvsagt opp om Guds lære:
«Vil du vite det, DU UFORSTANDIGE MENNESKE (hvem er det han sikter til?): Troen uten gjerninger er unyttig. Ble ikke Abraham, vår far, RETTFERDIGGJORT AV GJERNINGER, DA HAN OFRET SIN SØNN ISAK PÅ ALTERET … TROEN BLE FULLKOMMEN VED GJERNINGENE.» (Jak.2,20-22.)
Jesus sier:
«Vil du gå inn til livet, så hold budene!» (Matt.19,17.)
Paulus sier det motsatte:
«VI ER OVERBEVIST OM (altså ikke helt sikker på) at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, UTEN LOVGJERNINGER.» (Rom.3,28.)
Jesus sier:
«Den som holder budene og lærer andre dem, han skal kalles stor i Guds rike.» (Matt.5,19.)
Paulus sier at:
«Alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse.» (Gal.3,10.)
HVORDAN KAN VI HELE TIDEN UNNSKYLDE PAULUS FOR DISSE UTTALELSENE, OG HEVDE AT DET ER OVERSETTELSENE SOM ER FEIL? Jeg bruker bortimot ti oversettelser, når jeg studerer Bibelen – tre av dem utenlandske. Paulus sier det samme i alle oversettelsene.
Hvorfor går Paulus til angrep på Guds lov? Helt klart fordi han ga loven skylden for at han var blitt en torturist og massemorder.
Men det var ikke hans lovlærer, Gamaliel, som hadde lært Paulus at loven krevde forfølgelse og drap av dem som trodde på Jesus. Da folket hadde fengslet apostlene, refset Gamaliel dem og ba dem sette dem fri:
«For er dette et råd fra … Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det. Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud. Og de hørte på ham.» (Ap.gj.5,38-39.)
Dette hørte selvsagt Paulus om. Men det var etter dette, han begynte å forfølge og sørge for å drepe dem som trodde på Jesus. Det var dermed fanatisme – ikke loven – som gjorde Paulus til drapsmann.
Jesus gjør det klart at på dommens dag kommer han til å si til dem som går imot Loven Gud ga sitt folk på Sinai:
«Jeg har aldri kjent dere. VIK BORT FRA MEG, DERE SOM GJORDE MOT LOVEN!» (Matt.7,23.)
Det er derfor på tide å våge å ta dette emnet opp til grundig drøftelse!
