Paulus sine misjonsreiser gikk til områder i dagens Syria, Tyrkia og Hellas og dessuten til Romerriket. Syria og Tyrkia er i dag muslimske. Grekerne er gresk-ortodokse, italienerne romers-katolske. Alle disse religionene er i bunn og grunn hedenske. Nasjonene i området der Paulus forkynte, har altså ikke bygd sin religion på Jesu lære – slik den protestantiske delen av Europa gjorde.
Jesus sa til sine apostler:
”Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.” Matt.15,24. ”Gå ikke på veien til hedningene .. men gå heller til de tapte får av Israels hus.” (Matt.10,4-5.)
Han ber dem dessuten om å gå ut i verden:
”Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! … Men de gikk ut og forkynte over alt.” (Mark.16,15.20.)
De skulle altså dra ut til hele verden – men skulle hovedsakelig forkynne for ”de tapte får av Israels hus.” Hvem og hvor er de?
Da Gud velsignet Abraham, Isak og Jakob – sa han til Abraham:
”Jeg gjør deg til far for en mengde folk.” Og til Sara: ”Hun skal bli til folkeslag. Konger over mange folk skal framgå av henne.” (1.Mos.17,5.16.)
Jødene er kun en liten del av de israelittiske folkeslagene. De er bare ett folk. Men Gud sier at de skal bli til en mengde folkeslag, og at konger over mange folk skal utgå fra Sara. Hvor er alle disse, og hvem er de?
Moses forteller hvor de er:
”Herren skal spre deg blant alle folkene fra jordens ene ende til den andre.” (5.Mos.28,64.)
Israelittiske folkeslag er spredt ut over hele jorden. Og det var til disse Jesus først og fremst sendte sine apostler – ”gå til de tapte får av Israels hus.”
Jakob, Jesu bror, visste hvor de var. Han sender sitt brev til dem:
”Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, HILSER DE TOLV STAMMER SOM ER SPREDT OMKRING I LANDENE.” (Jak.1,1.)
Disse nasjonene er i dag kristne, ser vi av (Jak.2,1)
Og hvem fikk brevet? De første som fikk det, var de som tok imot Jesu lære i Europa. De tok også Jakobs brev med i sin bok.
Peter visste også hvor de var. Han stiler sine to brev til:
”de som er UTLENDINGER og er spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia …” (1.Pet.1,1.)
Disse som Peter skriver til, er ikke hedninger. Ordet ”utlendinger” som han bruker om dem, betyr ikke hedninger. Det greske ordet er parepidemos, som betyr en fastboende utlending. Det refererer til ikke-hedninger som bor blant hedninger som fremmede og utlendinger. Peter visste altså hvor mange av dem bodde, og hadde vært hos dem.
Gud sier om israelittene:
”BARE DERE VILLE JEG KJENNES VED BLANT ALLE FOLK PÅ JORDEN …” (Amos 3,2.)
”Han kunngjorde for Jakob sitt ord, for Israel sine bud og lover. SLIK HAR HAN IKKE GJORT MOT NOE HEDNINGEFOLK, HANS LOVER KJENNER DE IKKE. HALLELUJA!” (Salm.147,19-20.)
Da Gud blindet jødene så de ikke kjente igjen sin Messias – fordi de var utpekt til å ofre ham – valgte han ut et annet folk som skulle forkynne budskapet om ham for verden. Ville han ha utvalgt hedninger til dette enormt viktige arbeidet? Selvsagt ikke.
Han sa til jødene:
”Guds rike skal bli tatt fra dere, OG BLI GITT TIL ET FOLK SOM BÆRER DETS FRUKTER.” (Matt.21,43.)
Efraim, navnet på den største av Israels stammer, betyr: ”Som bærer frukt.” Efraim er en av de ti tapte stammene. Den ble sammen med de andre ni, bortført til Assyria i år 722 f.Kr. Da Assyria falt, forsvant de ut i verden – og har glemt sin identitet. Men Gud vet hvor de er:
”Israel er ikke skjult for meg.” (Hos.5,3.)
Alle Guds pakter er inngått med jøder og israelitter:
«Bare dere ville jeg kjennes ved blant alle folk på jorden.” (Amos 3,2.)
”Han kunngjorde for Jakob sitt ord … Slik har han ikke gjort mot noe hedningefolk.” (Salm.147,19-20.)
Da Gud skulle utvelge folket som var satt til å forkynne budskapet om hans Messias, ville han selvsagt gå til dette folket – som han har utvalgt på en helt spesiell måte, blant alle verdens folk. Han kunne ikke gå utenom sine egne ord.
Det var europeerne som var folket som bar dets frukter. Det var til dem Jesus ga sin oppgave. De måtte derfor nødvendigvis være blant ”de tapte får av Israels hus”.
Der er en mengde beskrivelser i Guds Ord om hva som skulle komme til å skje med israelittene ned gjennom historien. Hver eneste beskrivelse passer på europeerne.
I henhold til tekstene jeg har tatt fram her, er storparten av europeerne ikke hedninger. De er ”parepidemos”, ikke-hedninger som bor blant hedninger.
Områdene Paulus forkynte for, ligger øde igjen etter ham. Nasjonene han forkynte for, bygde ikke sin ideologi på Jesu lære.
De tolv apostlene var sendt til de delene av verden der de visste at deler av ”de tapte får av Israels hus” bodde. Og det var de nasjonene som tok imot Jesu lære. Det var også de nasjonene som rensket opp i pavekirkens ubibelske lære gjennom reformasjonen. Ennå i dag er det mange kristne i disse landene, selv om nasjonene er frafalne.
Det er også mot Europa Guds Ord peker, gjennom mange av de viktigste endetidsprofetiene. Hvorfor? Selvsagt fordi store deler av hans folk bor der.
Men er vi etterkommere etter bortkomne israelittiske stammer, er ikke en lære myntet på hedningene, den rette for oss. Da er det Jesu lære, bygd på Guds Ord – Det Gamle Testamentet – som skal forkynnes blant oss.
