Gud ga Adam og Eva et eneste bud. Han sa:

«Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, SKAL DU VISSELIG DØ.» (1.Mos.2,16-17.)

Dødsdommen Gud peker på her, er den evige død. Menneskene brøt budet. Og den framtidige, evige dødsdommen ville dermed komme til å tre i kraft.

Men Gud kjenner jo enden fra begynnelsen. Og han visste, før han skapte menneskene, at de kom til å falle i synd. Derfor planla han – før han la jordens grunnvoll – hvordan han skulle frelse sine skapninger fra evig død. Dødsdommen kunne han ikke rokke ved. Men Jesus hadde på forhånd sagt seg villig til å betale for deres frelse med sitt blod. Alt var klarert, før jorden og menneskene ble skapt. Siden Gud ser enden fra begynnelsen, kjente han også – før jordens grunnvoll ble lagt – skjebnen til alle mennesker. Derfor ble også de frelstes navn skrevet i livets bok, før en eneste av dem var født. Jesus bekrefter dette:

«Deres navn (var) skrevet i livets bok hos lammet som er slaktet, FRA VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT.» (Åp. 13,8)

Min påstand er at TIDSPUNKTET for Frelserens død, ikke hadde noen betydning for menneskenes frelse. For det er jo først på dommens dag – meget sent i historien – at alle menneskers evige skjebne avgjøres. Og det er først da, at Jesu stedfortredende død bekreftes for alle dem som han, gjennom dommen, erklærer for frelst. Det eneste krav til tidspunktet for Jesus død, var derfor at den måtte finne sted før dommens dag. Det spiller altså ingen rolle for menneskers frelse, om de er født før eller etter Jesu offer. Gud visste at Jesus kom til å gjennomføre det han hadde lovet. Hans død bringer derfor frelse til alle som gir sitt liv til Gud, uansett i hvilken tidsperiode de lever.

Frelserens død var en universell «betaling» for ALLE menneskers frelse. Det er hans død som fra begynnelse til slutt, gir tilgivelse og frelse. Adams og Evas synder blir tilgitt samtidig som syndene til verdens siste mennesker blir tilgitt, nemlig på dommens dag – som finner sted kort tid før Jesu gjenkomst. Hendelsen som varsler at dommens time er nær, er en veldig trengsel som rammer Guds folk. Dette er ikke den store trengsel, men Jakobs trengsel – som kun rammer Guds folk, se (Jer.kap.30.) Den rammer kort tid etter at alle tolv stammer er vendt tilbake til Israel, og templet er blitt gjenreist. For Gud sier:

“Dager kommer … da jeg fører Israel og Juda tilbake til det landet jeg ga deres fedre, så de kan ta det i eie … Vi hørte et rop av skrekk, det er frykt og ingen fred … Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jakob. Men han skal bli frelst fra den.” (Jer.30,3.7.)

Her ser vi at hjemvendelsen etter kort tid går over i Jakobs trengsel.

Jesus sier om denne tiden:

“Dette er gjengjeldelsens dager, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt … Stor nød skal det være på jorden, og vrede over DETTE FOLKET (israelittene). De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningefolkenes tider er til ende.” (Luk.21,22-24.)

“I hele landet, sier Herren, skal 2/3 utryddes og omkomme. Bare 1/3 blir spart …Jeg vil la dem gå gjennom ilden og rense dem … så vil jeg si: De er mitt folk …” (Sak.13,8-9.)

Peter kaller trengselen for en ildprøve:

“Undre dere ikke over den ILDPRØVEN som kommer over dere … Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige … lider han som kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. FOR TIDEN ER KOMMET DA DOMMEN SKAL BEGYNNE MED GUDS HUS …” (1.Pet.5,12-17.)

“Hedningefolkene raste (mot Guds folk), men nå er din vrede kommet – OG TIDEN DA DE DØDE SKAL DØMMES … og du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.” (Åp.11,18.)

På dommens dag hentes Livets bok og gjerningenes bøker fram:

“En gammel av dager tok sete … Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.” (Dan.7,9-10.)

Selv om Gud på forhånd vet hvem som blir frelst, utføres dommen offentlig, for alle universets skapninger. Den dagen vi omvender oss, skrives våre navn inn i Livets Bok. På dommens dag strykes navnene til de frafalne ut. For Gud sier:

“Hver den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.” (2.Mos.32,33.)

Men heldigvis sier Jesus:

“Den som seirer … skal bli kledd i hvite klær. Jeg skal ikke utslette hans navn av livets bok. Jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler.” (Åp.3,5.)

Dyreblod ga selvsagt aldri tilgivelse. For:

“Det er umulig at blod av okser og bukker kan bære bort synder.” (Hebr.10,4.)

Ofringene var symbolikk – som før Jesu død pekte framover mot hans offer. Etter hans død, peker ofringene – som finner sted i det nybygde templet som kalles ET BØNNENS HUS FOR ALLE FOLK (se Jes.56,6-7) – TILBAKE mot Jesu død.

Frelsen i Jesu blod gir oss ikke bare tilgivelse for våre synder. Hans blodsoffer har også ved seg et åndelig aspekt som er umulig for oss å forstå, men som er helt nødvendig om vi skal bli frelst. Det lyder slik:

“Han løser oss fra våre synder med sitt blod.” (Åp.1,3.)

Å være en Guds tjener, er et liv i kamp mot selvet og egoismen:

“Kast fra dere alle deres overtredelser, som dere har gjort dere skyldige i! Få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø … Jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren. SÅ OMVEND DERE DA, SÅ SKAL DERE LEVE!” (Esek.18,31-32.)

Dette er gammeltestamentlig lære. Jøder og israelitter fikk altså samme overnaturlige hjelp som oss –

“i Jesu blod” – til å leve et liv etter Jesu lære, selv om han ennå ikke hadde vært i vår verden. For hans lære er jo nedtegnet i Guds Ord = Det Gamle Testamente. Jesu lære var denne:

“Vil du gå inn til livet, så hold budene!” (Matt.19,17.)

Og han føyer til:

“STRID for å komme inn gjennom den trange døren! For MANGE … skal søke å komme inn, men ikke være i stand til det.” (Luk.13,24.)

Jesu lære er identisk med læren til Israels Gud, og det er lydighet mot denne læren, som frelser oss.

Antiokus Epifanes` vandalisering av Guds tempel i år 167 f.Kr., blir i (Dan. 11,21-45), brukt som symbol på det som skal skje med det nye templet som i framtiden skal bygges i Jerusalem. Dette finner sted ikke lang tid etter at de tolv stammene er vendt hjem. Det står:

“En liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie. Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.” (Jes.53,18.)

(Jer.kap.30-31) viser oss imidlertid at Jakobs trengsel går direkte over i en ny hjemvendelse:

“I de siste dager skal dere forstå det. På den tiden, sier Herren, vil jeg være alle Israels ætters Gud … Jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende … Som en stor skare skal de komme tilbake hit … DA vil jeg opprette EN NY PAKT med Israels hus og Judas hus.” (Jer.30,24-31,1.8.31.)

Denne nye pakten blir inngått med de samme folkene som han inngikk den første pakten med:

“Den skal ikke være som den pakten jeg opprettet med DERES FEDRE …” (vers 32.)

Den nye pakten er inntil i dag ikke inngått med noe folk. Paulus sin lære – som hevder at Jesus inngikk denne pakten med de hedningekristne ved sin død – er altså en fryktelig feiltolkning. At den fører en mengde kristne i fortapelsen, ser vi av følgende advarsel fra Jesus:

Ikke alle som sier til meg Herre! Herre! Skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: … Har vi ikke … gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven!

Matteus 7, 21-23.