Dyret i (Åp. 13,1) symboliserer syv verdensriker onde, påtvungne religioner.
«Dyret hadde ti horn og sju hoder.» (Åp.13,1.)
«De sju hodene … er sju konger.» (Åp.17,9-10.)
«De TILBA DYRET.» (Åp.13,4.)
Det siste verdensriket består av ti europeiske nasjoner som i fellesskap med pavedømmet, forårsaker jordens undergang.
«De ti hornene … er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konge i en time sammen med dyret … Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem … sammen med … de kalte, utvalgte og trofaste.» (Åp.17,12.14.)
De fem første av de sju verdensrikene, blir i (Daniels bok kap.2,) beskrevet som et grusomt avgudsbilde. Det første riket er Babylon:
«Du (Nebukadnesar) er hodet av gull.» (2,38.)
Det neste riket var det medisk-persiske, som slo Babylon. I (Dan.8,3) beskrives det som en vær med to horn:
«Væren … med de to horn, er kongene av Media og Persia.» (vers 20.)
Avgudsbildets tredje rike er Grekenland, som slo Media-Persia. I (Dan.8,) blir det beskrevet som en:
«bukk med et veldig horn mellom øynene.» «Bukken er kongen av Grekenland, og det store hornet … er den første kongen.» (vers 21.)
Her pekes det mot Alexander den store, som grunnla det greske verdensriket. Etter Alexanders død, ble Grekenland slått av Romerriket – som Daniel beskriver slik:
«Det … skal være sterkt som knusende jern, og slå i stykker og knuse alle de andre rikene.» (Dan.2,40.)
«Det var annerledes enn alle dyrene som var før det …» (Dan.7,7.)
Hva var det som gjorde Romerriket annerledes enn rikene som hersket før det? Alle de fire imperiene – også Romerriket – tilba fryktelige avguder som ble tvunget på folkene med makt. Det som gjorde Romerriket annerledes, var selvsagt at det hersket over Israel, da Jesus kom til jorden. Det var romerne som drepte Jesus, la Guds tempel i grus, ødela Jerusalem, drepte et veldig antall jøder og jaget resten i landflyktighet.
Men etter hvert begynte romerske ledere å legge merke til at kristendommen hadde en meget positiv innvirkning på menneskene som tok imot den. Keiser Konstantin ville derfor bruke kristendommen som en maktfaktor for seg selv. Han annekterte Jesu religion, fylte den med såpass mye hedenskap at den ble «spiselig» for romerne, og gjorde den til sin. Hedninger ble satt til å samle inn kristne skrifter. Og de valgte selvsagt ut de skriftene og den læren som passet romerne best. De hatet alt jødisk, og forkastet derfor mye av det som framhevet det jødiske i kristendommen
ER DET IKKE NÅ PÅ TIDE Å INNSE AT DET VAR HEDENSKE ROMERE SOM VALGTE UT DE KRISTNE SKRIFTENE I VÅR BIBEL – IKKE JESUS OG HANS APOSTLER, slik det burde ha vært!
Jesus gjør det jo klinkende klart at Gud selv hadde utvalgt DE TOLV APOSTLENE til både å forfatte og forkynne den læren Han var utsendt til verden med. Apostlene ble dessuten sendt til verden PÅ SAMME MÅTE som Gud hadde sendt Jesus til verden:
«LIKESOM du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.» (Joh. 17, 18.)
Dette sies ikke om noen andre.
Jesus sier om de tolv:
«Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene DU GA MEG AV VERDEN. De var dine, og du ga dem til meg, og de har holdt fast på ditt ord … De ordene du ga meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg … JEG BER FOR DEM. JEG BER IKKE FOR VERDEN, MEN FOR DEM SOM DU HAR GITT MEG, FOR DE ER DINE … Jeg ber ikke bare for disse, men også for DEM SOM VED DERES ORD KOMMER TIL TRO PÅ MEG.» (Joh.17,6.8-9.20.)
Jesus gjør det her klart at han ikke ba for den verden han levde i, men for sine tolv apostler – OG ALLE DE SOM KOM TIL TROEN PÅ HAM, VED DERES ORD. Samtidig advarer Jesus om at apostlene og deres ord skulle komme til å bli hatet av verden:
«Jeg har gitt dem DITT ORD. Og VERDEN HAR HATET DEM fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden.» (Joh 17, 14.)
Romerne oppfylte denne profetien, når de forkastet det meste av apostlenes lære. Evangeliene fra ti av de tolv apostlene, mangler jo i boken romerne kalte DET NYE TESTAMENTET. Navnet avslører at romerne mente den opphever det såkalte gamle testamentet, der Guds Ord er nedskrevet. For ett nytt testamente opphever jo alltid tidligere testamenter.
Gud har imidlertid i SITT ORD – som absolutt ikke er et gammelt, utgått testamente, men et evig, levende ord – slått fast følgende:
«Han (Gud) kunngjorde sitt ord for JAKOB, og for ISRAEL sine bud og sine lover. Slik har han IKKE GJORT MOT NOE HEDNINGEFOLK, HANS LOVER KJENNER DE IKKE.» (Salm-147,19-20.)
Paulus støtter faktisk opp om dette:
«Hva fortrinn har da jøden? … Mye på alle vis! FØRST OG FREMST AT GUDS ORD BLE BETRODD DEM.» (Rom. 3,1-2.)
Det var imidlertid ikke israelitter som sto bak den nytestamentlige læren, men romere. Dette advarer Paulus sterkt mot:
«Jeg formaner dere, brødre … at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke. For … det er blitt meg fortalt … at det er strid blant dere … At hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. Er Kristus blitt delt? VAR DET KANSKJE PAULUS SOM BLE KORSFESTET FOR DERE? ELLER VAR DET TIL PAULUS` NAVN DERE BLE DØPT?» (1.Kor.1,10-13.)
Derfor – når Paulus sier:
«Hele Skriften er innåndet av Gud», (2.Tim.3,16)
– så peker han selvsagt ikke på sine egne skrifter, men på JESU LÆRE. Og den hadde Gud sørget for at de 12 apostlene fikk i sin varetekt.
Apostlene var ikke av verden. Men det var Paulus. Da han ble angrepet av en romersk høvedsmann, ble han spurt:
«Er du romersk borger? Han svarte: Ja. Den øverste høvedsmannen sa: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum penger! Paulus svarte: Men jeg er endog født til den!» (Ap.Gj.22,27-28.)
Det var bare rike mennesker av stor betydning, som ble født som romerske borgere. Høvedsmannen var derfor av mye lavere rang enn Paulus. Paulus føyde til:
«Jeg er en fariseer, sønn av fariseere!» (23,6.)
Han var altså høyt på strå både blant jødene og romerne. Dermed var han sannelig, i motsetning til apostlene, AV DENNE VERDEN. Dessuten så han på Jesu religion fra hedningenes ståsted. Grunnen til det, var jo at han vokste opp blant hedninger, i Tarsus, – en viktig by i Kilikia, som var sete for greske og syriske styringsmenn.
Paulus sin fornemme bakgrunn, hans oppvekst blant hedninger – OG DETTE AT HAN HADDE GRESK SOM MORSMÅL (språket Det Nye Testamentet er skrevet på) – var selvsagt årsaken til at romerne hovedsakelig bygde sin kristendom på hans 13-14 skrifter, mens de forkastet evangeliene til ti av Jesu apostler.
Da Romerriket – det fjerde verdensriket – falt, ble det oppdelt i de forskjellige europeiske nasjonene. Gjennom dem hersket så Europa videre gjennom pavedømmet og katolisismen (grunnlagt på Paulus sin kristne lære som var rettet mot hedningene). De ble til et femte verdensrike, symbolisert av dyrets femte hode. Legg merke til at til tross for at Europa tok imot Paulus sin kristne lære, ble og blir vårt kontinent fremdeles symbolisert av det grusomme avgudsbildet i (Dan.kap.2.)
Reformasjonen ga pavedømmet – det femte verdensriket – et dødssår:
«Et av dyrets hoder ble såret til døden.» (Åp.13,3.)
Dyret, som symboliserer falske påtvungne religioner, mistet dermed sin makt i Europa, for første gang i historien. Reformasjonen sørget for at Bibelen ble oversatt til en mengde forskjellige språk. Den ble verdens mest leste bok – noe som gradvis førte til religionsfrihet. Det er om vår tid, det står:
«Dyret var … og er ikke … Fem konger er falt. En er nå (den sjette – som hersker, mens dyret er såret til døden).» (Åp.17,8.10.)
Men også i vår tidsepoke med protestantisme og religionsfrihet, blir altså Europa sammenlignet med et grusomt avgudsbilde – noe som nødvendigvis peker dagens reformerte kristendom, ut som en falsk religion.
Den spennende fortsettelsen på denne dramatiske endetidshistorien, skal handle om at dyrets dødssår nå er ved å leges, og at det syvende (og det åttende og siste, Åp.17,11) verdensriket snart står fram.
