Bibelens lære om et nytt tempel i Jerusalem, i endetiden – DER MAN SKAL OFRE DYR – er svært kontroversiell, blant de fleste kristne. Men dette er hva Gud selv profeterer om. Derfor kan mennesker ikke bare avfeie det. Gud har til og med satt et spesielt navn på bygningen – nemlig

”et bønnens hus for alle folk” (Jes.56,7).

Et slikt tempel har aldri før eksistert på jorden.

Fremmede hadde ikke adgang til de to første templene. Men for å få komme inn i ”bønnens hus for alle folk”, er det kun ett kriterium som gjelder – og det er om man helligholder sabbaten. Alle som gjør det, er velkomne – uansett avstamning:

”DE FREMMEDE som holder seg til Herren for å tjene ham … alle som holder sabbaten … dem vil jeg føre til mitt hellige berg og la dem glede seg i mitt bønnehus. DERES BRENNOFFER OG SLAKTOFFER SKAL VÆRE TIL VELBEHAG PÅ MITT ALTER. For mitt hus skal kalles ET BØNNENS HUS FOR ALLE FOLK.” (Jes.56.6-7.)

Ikke nok med at de fremmede har adgang til huset, men de skal også ofre dyr i helligdommen:

”Deres brennoffer og slaktoffer skal være til velbehag på mitt alter.” (Jes.56.6-7.)

Hvorfor skal der ofres dyr etter Jesu fullkomne offer? Vi er nok enige om at dyreofrene aldri brakte frelse. De var og blir symboler som bare forteller noe om Jesu offer.

Før verdens grunnvoll ble lagt – og lenge før menneskene ble skapt – hadde Jesus gjort det klart at han ville ta straffen på seg for alle menneskers synder. Jesus visste jo på forhånd, at syndefallet kom til å finne sted. Og for gradvis å lære menneskene å forstå Jesu offer, introduserte Gud for dem den symbolske offertjenesten – der dyrekjøtt og dyreblod symboliserte Jesu kropp og hans blod. Undervisningen fikk Adam og Eva allerede i Edens hage, da de ble informert om Jesu seier over Satan –

”han skal knuse Satans hode”.

Abels offer er et bevis for at offertjenesten ble satt i verk, straks etter syndefallet.

Det er nå 2000 år siden Jesu død. Og hans offer er – for de fleste – forsvunnet i glemselen. Jeg finner det derfor naturlig at ofringene blir gjeninnført i de siste dager – for å lære menneskene en nødvendig lekse. Ingen kan forstå hva det kostet Gud å ofre sin sønn for menneskenes skyld. Men ved å måtte se uskyldige dyr lide døden for vår skyld, kan vi ane litt av det.

Byggetegningene til ”Guds bønnehus”, er meget omfattende. Vi finner dem i (Esek.40-48.) Likesom i oldtidens templer, fins det også i dette huset, rom der prestene skal spise av offerkjøttet:

”Rommene mot nord og sør … er hellige rom. Prestene, som står Herren nær, SKAL ETE DET HØYHELLIGE DER.” (Esek.42,13.)

At prestene skulle spise deler av offerkjøttet, var innbakt i de gammeltestamentlige ritualene – og var en viktig del av dem. Da Aron og hans sønner en gang hadde unnlatt å gjøre dette, ble de strengt irettesatt:

”Hvorfor har dere ikke ett syndofferet på det hellige sted? Det er jo høyhellig, og han har gitt dere det for at DERE SKAL TA BORT MENIGHETENS SYNDESKYLD OG GJØRE SONING FOR DEM FOR HERRENS ÅSYN.” (3.Mos.10,17.)

Denne symbolske handlingen, er helt i pakt med følgende ord fra Jesus:

”Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere! Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.” (Joh.6,53.54.)

Han pekte også på sin kropp som et frelsende brød.

”Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet.” (vers 51.)

Hva mener Jesus med å beskrive sin kropp som mat – brød og kjøtt – som frelser oss, om vi spiser av det? Jeg tenker at han for det første prøvde å forklare for jødene, at han var den Messias som alle syndeofrene – og også de hellige skuebrødene – pekte mot. Ofringen av dyrekjøtt, dyreblod og dessuten av skuebrødene, var kun anskuelsesundervisning, som ikke hadde noe med frelsen å gjøre. Å bruke ofringene i undervisningsøyemed, kan derfor like gjerne gjøres i dag, som i oldtiden.

Dette at prestene skulle spise deler av dyreofrene, var et symbol som er med på å forklare Jesu beskrivelse av sin kropp som mat som må spises, om vi vil bli frelst. Når vi sammenholder dette med det faktum at Jesus også kalles Guds Ord – blir meningen ennå tydeligere. For Guds Ord er også mat for sjelen:

”Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte.” (Jer.15,16.)

Ved siden av å spise noe av kjøttet, skulle prestene også spise skuebrødene:

”Hver sabbatsdag skal brødene, gjennom alle tider, legges fram for Herrens åsyn. Det skal være en gave fra Israels barn – en evig pakt. De skal tilhøre Aron og hans sønner. DE SKAL ETE DEM PÅ ET HELLIG STED. For de er høyhellige og hans del av Herrens ildoffer – en evig rettighet.” (3.Mos.24,8-9.)

Straks før sin død, introduserte Jesus nattverdsbrødet og vinen – som etter hans død skulle avløse offerkjøttet og skuebrødene som symboler. Under prestetjenesten spiste prestene av ofrene, på vegne av folket. Etter Jesu død, skulle folket selv spise og drikke av det symbolske offeret – som nå var brød og vin.

Da Jesus ble ofret, gikk symbolene i oppfyllelse. Men det forandret ikke på måten mennesker blir frelst på. Det var Jesu offer som frelste både den rettferdige Abel – og de som lever i endetiden. For alle mennesker blir frelst på nøyaktig samme måte.

I de siste dager tar jødene imot Jesus, som deres Messias:

”I lang tid skal israelittene sitte der uten konge og høvding … Siden skal israelittene vende om og søke Herren sin Gud, og David sin konge, og skjelvende skal de komme til Herren og hans gode gaver, I DE SISTE DAGER.” (Hos.3,3-4.)

OG DA FORTSETTER GUD DER HAN SLAPP – DA JØDENE FORKASTET JESUS. De ti stammene vender hjem:

”Jeg spredte dem blant folkene … Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land. Jeg vil stenke vann på dere (Åndens senregn), så dere skal bli rene … Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover… (Esek. 36, 19-25)

Den nye pakt som beskrevet i (Jer. 31, 31-34) skal først inngås når alle 12 stammer på ny er samlet i Israel. Den nytestamentlige læren om denne pakten, er med andre ord en dramatisk feiltolkning.

Deretter blir det tredje templet bygd. Men det skjer først etter at jødene og de hjemvendte israelittene, har tatt et oppgjør med alle sine synder:

”Når de skammer seg over alt de har gjort, da skal du kunngjøre dem husets … innredning … hele dets form og alle forskriftene om det … så de må gi akt på hele bygningen og alle forskriftene om huset og GJØRE ETTER DEM (bygge huset etter tegningene).” (Esek.43,11.)

Deretter kommer prestetjenesten igang igjen. Og så følger det som er så kontroversielt for de fleste kristne – nemlig at gudstjenestene i det nye templet, inkluderer en mengde dyreofringer, (Esek.43,19-27.) Prestene skal fremdeles spise sin del av offerkjøttet, (Esek.42,13.) Men ute i forgården til det nye templet, skal det dessuten være steder der alle som kommer med offer, skal få kokt noe av offerkjøttet, til seg selv:

”I forgården var det … laget kokesteder … hvor husets tjenere skal koke folkets slaktoffer.” (46,23-24.)

Ja, profeten Sakarias gjør det klart at der blir så mange som ofrer i templet, når den tiden kommer – at man skal koke offerkjøtt i hele Jerusalem:

”Grytene i Herrens hus skal være som offerskåler foran alteret. Og hver gryte i Jerusalem og Juda skal være helliget til Herren, hærskarenes Gud. Alle de som ofrer, skal komme og ta av dem til å koke i. På den dagen skal det ikke mer være noen som driver handel i Herrens hus.” (Sak.14,20-21.)

Herren selv drar inn i dette templet – på samme måte som i Salomos tempel:

”Se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet … Herrens herlighet dro inn i huset gjennom den porten som vendte mot øst.” (Esek.43,2.4.)

En strålende tid opprinner – INNTIL ANTIKRIST STÅR FRAM.