Som dere før har sett, er jeg virkelig bekymret over at nesten ingen kvinner protesterer høylytt mot Paulus sine forbud for kvinner – til å tale i Jesu menigheter.

Da Gud skapte mann og kvinne, sa han om forholdet mellom dem:

«Jeg vil gjøre Adam EN MEDHJELP SOM ER HANS LIKE … DE SKAL VÆRE ETT KJØD.» (1.Mos.2,18.24.)

Gud har gjennom følgende eksempler vist at dette også gjaldt etter syndefallet. Han gjorde nemlig Mirjam til fører for Israel, sammen med Moses og Aron. Han pekte ut Debora til dommer for hele Israel, og profetinnen Hulda til rådgiver for Israels konge og hans stormenn.

Dessuten var det kvinner Jesus satte i sentrum etter oppstandelsen. Det var kvinner som først fikk vite at han var oppstått, og det var for kvinner han først viste seg levende. Han sendte deretter noen av disse kvinnene til Jesu apostler for å fortelle dem at Jesus var oppstått. Men de trodde dem ikke og påsto at de for med slarv – noe Jesus refset dem kraftig for.

Men det mest spesielle tilfellet hvor Jesus opphøyde en kvinne, var da han tillot Maria, sin mor, å bestemme tidspunktet da han skulle gjøre sitt første under – og gjennom det begynne sitt virke. Helt tydelig hadde han selv bestemt et annet tidspunkt. For da Maria kom med sin oppfordring, svarte han:

«Kvinne, hva vil du meg?Min time er ennå ikke kommet.» (Joh.2,4.)

Men Maria ga seg ikke. Og Jesus lot henne da bestemme tidspunktet. Han gjorde vann til vin, og der og da begynte han sin virksomhet.

«Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. OG DISIPLENE HANS TRODDE PÅ HAM.» (vers 11.)

Og om kvinner i endetiden, sier Gud:

«Herren gir sitt ord, og stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbudskap.» (Salm.68,12.)

Men de kvinnene som ikke tar et oppgjør med Paulus sitt forbud for kvinner til å tale i menigheten, blir selvsagt ikke med i denne glederike flokken.