Den veldige seieren Gud skal vinne på jorden i endtetiden, forties av den kristne læren.

I disse dager opplever vi at straffedommer av bibelske dimensjoner, gradvis rammer Vestens bortskjemte folkeslag. Dette har imidlertid den positive virkningen, at mange blir ledet til å granske Guds endetidsprofetier. Mange av dem er svært dystre, og de kunne få oss til å tenke at vår Herre er en hevnens Gud som bare er ute etter å straffe oss. Faktisk er kristendommen medskyldig i et slikt syn. For den fokuserer stort sett bare på Guds straffedommer, ikke på forklaringen på hvorfor Gud sender prøvelsene. Studerer man profetiene nøye og sammenholder dem med den gjengse kristne forkynnelsen, kan man ikke unngå å se at store deler av den kristne læren, faktisk er bygd på et svært amputert bibelsyn.

Det er nemlig slik at i nesten hver eneste profeti som forutsier endetidens veldige trengsler, er der også informasjon om fantastiske hendelser som skal finne sted i kjølvannet av tragediene – HER PÅ JORDEN. Men disse opplysningene er stort sett fraværende i den kristne religionen. Jeg tenker at den viktigste grunnen til det, kanskje må være at tiden ennå ikke har vært inne for Gud til å kaste lys over disse profetiene.

La meg først peke på den strålende profetien i Jes.20,24-25, som gjør det klart at i endetiden skal Irak og Egypt omvende seg til Israels Gud, og slutte seg sammen med Israel: ”På den tiden skal Israel være den tredje med Egypt og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypt og mine henders verk Assyria og min arv Israel.” (Jes. 20, 24-25.)

Salm. 68,32 bekrefter utsagnet om Egypt, men føyer også Etiopia til disse nasjonene som tar imot Israels Gud i endetiden: ”Veldige menn skal komme fra Egypt. Etiopia skal i hast rekke ut sine hender til Gud.” (Salm.68,32.) Vår Herre sender altså disse voldsomme trengslene over verden – for å frelse en mengde store hedninge nasjoner, som aldri har hørt om Jesus.

Men først sørger Gud for at jødene tar imot sin Messias – ”jødenes konge”: ”I lang tid skal Israels barn sitte uten konge og fyrste … Deretter skal Israels barn vende om og søke Herren sin Gud og David, sin konge (Jesus). Bevende skal de søke Herren og hans gaver I DE SISTE DAGER.” (Hos.3,4-5.)

I de dager blir Efraim – de ti tapte stammene – klar over sin identitet, og vender tilbake til Israel, sammen med resten av jødene: ”Judas barn og Israels barn skal fylke seg sammen og ta seg en høvding (Jesus) og dra opp over landet.” (Hos.1,11.) Denne profetien har aldri før gått i oppfyllelse. For de ti stammene mistet sin identitet under fangenskapet i Assyria, dit de ble ført i år 722 f.Kr. I dag vet ingen sikkert, hvem de er. Men Gud vet: ”Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg.” (Hos.5,3.)

Jøder og israelitter samler seg i Israel. Og så sender Gud dem ut til hele verden, med sitt aller siste advarselsbudskap: ”Jeg vil gjøre et tegn på dem (besegle dem) og sende noen av de overlevende blant dem til hedningefolkene … til de fjerne kyster som ikke har hørt ryktet om meg og ikke sett min herlighet. Og de skal forkynne min herlighet blant hedningefolkene. Fra alle folkeslagene skal de komme med deres brødre … og de skal føre dem opp på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren …” (Jes.66,19-20.)

Et nytt tempel bygges på Sion. Beskrivelsene av dette templet, er meget utførlige – og finnes i Esek.40-48. Fra dette templet, stråler Guds herlighet ut – som fra Salomos tempel. ”Enda en gang, om kort tid, rister jeg himmelen og jorden … Jeg rister alle folkeslag, så skattene deres kommer hit. Jeg fyller dette huset med herlighet … DETTE NYE HUSET SKAL BLI HERLIGERE ENN DET FØRSTE, sier Herren over hærskarene.” (Hag.2,6.9.) Esekiel beskriver Guds ankomst til templet: ”Se, Guds herlighet kom fra øst. Lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet … Herrens herlighet fylte huset.” (Esek.43,2.5.) ”Den tid kommer da jeg skal samle alle folk og tungemål, og de skal komme og SE MIN HERLIGHET … I JERUSALEM SKAL DERE FÅ TRØST.” (Jes.66,18.13.)

FOR ET FATTIG OG AMPUTERT BUDSKAP KRISTENDOMMEN ER! Religionen konsentrerer seg kun om de hedningekristne og deres frelse. Jødefolket blir fordømt av mange kristne, og få er interessert i hemmeligheten om de ti tapte stammene som skal komme til rette igjen. Dessuten blir de veldige hedningefolkene som ledes til frelsen i endetiden, stort sett ikke omtalt.

Det nye templet nevnes for det meste kun i negativ sammenheng – nemlig i forbindelse med at Antikrist setter seg der og utgir seg for å være Gud. Men fortsettelsen på historien er jo at Gud tilintetgjør Antikrist, renser det vandaliserte templet og innvier det på ny. ”Han (Antikrist) slår opp sine kongelige telt mellom havet (Middelhavet) og det fagre, hellige fjell (Sion). Men så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham. PÅ DEN TIDEN SKAL MIKAEL STÅ FRAM …” (Dan.11,45-12,1.) Det er når Antikrist faller, at de veldige hendelsene finner sted.

Esekiel gir oss informasjon om den fryktelige vanhelligelsen av det nye templet, som går forut for Antikrists inntreden der, se Esek.43,7-9 og 44,6-16. Tiden da det skjer, vil jeg ta opp i et annet innlegg.

Når Antikrist er tilintetgjort, og templet er blitt renset og innviet på ny, skal veldige menneskemengder valfarte til Sionfjellet, der de blir undervist i sannheten: ”Det skal skje I DE SISTE DAGER, da skal fjellet der HERRENS HUS står, være … høyt hevet over alle høyder. OG ALLE HEDNINGEFOLK SKAL STRØMME TIL DET. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til JAKOBS GUDS HUS, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal LOV utgå, og HERRENS ORD fra Jerusalem.” (Jes.2,2-3.) GUD VIL IKKE LA NOE VÆRE UGJORT FOR MENNESKENES FRELSE, NÅR DEN TID KOMMER!

Noen menigheter forkaster disse strålende profetiene – MEN HVORFOR GJØR DE DET? Jesus sier jo: ”Straffens tid er kommet, DA ALT SOM STÅR SKREVET, SKAL OPPFYLLES.” (Luk.21,22.) Absolutt alle profetier skal oppfylles i denne tiden, så hvordan kan noen forkaste noen av dem?

Andre menigheter forflytter de veldige hendelsene, til perioden på tusen år. MEN HVORFOR GJØR DE DET? Tiden da alle profetier skal oppfylles, finner jo sted FØR JESU GJENKOMST! For Jesus sier: ”ALT SOM STÅR SKREVET, SKAL OPPFYLLES (før Jesu gjenkomst) … Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner … Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen …” (Luk.21,22.25.27.)

Guds seirende tidsepoke skal finne sted i DE SISTE DAGER – en formulering som peker mot et meget kort tidsrom. I samsvar med påstanden, poengterer Gud at alt dette foregår i stor hast: ”Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk. Jeg, Herren, vil la det skje HASTIG i sin tid.” (Jes.60,22.) ”Sitt ord skal Herren sette i verk og HASTIG FULLFØRE PÅ JORDEN.” (Rom.9,28.)

TUSEN ÅR er en meget lang tid. Perioden er bare nevnt i Åp.20. Og der får vi opplyst, at DET ENESTE som skal skje i de tusen år, er at Guds folk skal være med og dømme: ”De ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år … Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å HOLDE DOM.” (Åp.20.4.) ”I gjenfødelsen – når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone – da skal også dere som har fulgt meg, sitte på … troner og dømme …” (Matt.19,28.)

Jesus satte seg sammen med Gud på hans trone, da han vendte tilbake til himmelen. Og det er på den samme himmelske tronen de frelste skal sitte, når de er med på å dømme. Å presse alle de veldige endetidshendelsene inn i Åp.20 – DER IKKE EN AV DISSE HENDELSENE ER NEVNT – er jo fri diktning.

Det er så mange profetier som peker mot den veldige seieren Gud skal få i endetiden, at det egentlig ikke burde gå an å lukke øynene for dem. Når det likevel har skjedd, må det være fordi Gud først nå kaster lys over dette overmåte viktige emnet.

Men hvor er de kristne som fra nå av vil ære Gud ved ta imot kallet til å forkynne disse profetiene – som viser at han i vår framtid, skal framstå som veldig seierherre – rett foran øynene på sine fiender? Gud sier til dem som tar imot kallet: ”Fra nå av lar jeg deg høre noe nytt, skjulte ting som du ikke vet om.” (Jes.48,6).