Hvorfor kaller kristne – av Europeisk avstamning – seg for hedninger, når tydelige bibeltekster peker oss ut som israelitter?
Som dere ser av innleggene mine, kretser mine tanker stadig omkring meningen med vår mennesketilværelse – og om hva som vil møte menneskeheten i nærmeste framtid. Ettersom vi ikke selv er i stand til å se inn i framtiden, bruker jeg Bibelen som mitt oppslagsverk. Den er full av profetier som har gått fullkomment i oppfyllelse i fortiden, og dermed har bevist for oss at dens profetier om vår framtid, også er til å stole på.
Norges og Europas religion og ideologi, ble i sin tid oppbygd omkring bibelsk lære – noe som har gjort våre nasjoner til verdens mest rettferdige. Beviset for at det er sant, er at mennesker fra hele verden i disse dager banker på våre dører og vil inn til oss og leve her hvor vi bor.
Hvorfor var det nettopp Europa som i begynnelsen tok imot Jesu religion, læren som jødene hadde fornektet? Svaret er selvsagt at det var Gud som hadde bestemt det slik.
I henhold til profetien i Jes.53 – som i sin helhet peker mot jødefolket – kommer de en dag til å spørre: «HVEM trodde det budskapet VI HØRTE? Og for HVEM ble Herrens arm åpenbart?” (Jes.53,1.) Gjennom resten av kapitlet, innrømmer jødene at det var for dem Herrens arm ble åpenbart – men at de ikke hadde trodd på budskapet Han forkynte. Spørsmålet om hvem som tok imot Jesu evangelium, når jødene forkastet det – avslører imidlertid at det var noen der ute som hadde trodd på budskapet de hadde forkastet. Jødene spør tydeligvis på dette tidspunktet, for å bekrefte for verden at de nå vet HVEM de er.
Det er nokså selvsagt at folkene jødene peker på, er dem Jesus sendte sine tolv apostler til – og som tok imot hans lære. Han sa til sine apostler: «Gå ikke på veien til hedningene … men gå til de tapte får av Israels hus.” (Matt.10,5-6.) Kristenheten forkaster denne uttalelsen fra Jesus, og hevder at apostlene egentlig var ulydige og dro til hedningene, stikk imot Jesu påbud.
Jakob, Jesu bror, visste hvor de tapte stammene var – og da visste selvsagt også apostlene hvor de var bosatt. Jakob skrev sitt brev til dem, nemlig til “de tolv stammene som er spredt omkring i landene.” (1,1.) Det var imidlertid ikke til jødene han skrev, men til disse folkene som en dag skulle komme til å tro på Jesus. For han sa til dem: “Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus.” (2,1.) Det var europeerne som mottok Jakobs brev. De gjorde det til sitt, og innlemmet det i sin bok – som de kalte “det nye testamentet”.
Bibelen inneholder mange beskrivelser av de tapte israelittiske stammene – som Jakob altså beskriver som kristne.
Når dette er gjort så tydelig for oss, HVORFOR I ALL VERDEN BETEGNER KRISTNE EUROPEERE SEG DA SOM HEDNINGER? HVORFOR NEKTER DE Å INNSE AT NETTOPP DE SOM VAR DE FØRSTE TIL Å TA IMOT JESU LÆRE – ER ISRAELITTER?
Jødene innser ennå ikke at de en dag kommer til å rope ut profetien i Jesaja kapittel 53, der de gjør det klart at de nå vet at Jesus er deres Messias.
Men de europeiske nasjonene – som i sin tid var de første som tok imot Jesu evangelium – er like uvitende. Bibelen beskriver dem tydelig og klart som de tapte får av Israels hus. Men selv beskriver de seg fremdeles som hedninger.
Og de har valgt hedningenes apostel Paulus, til sin viktigste læremester. Når han lærer det motsatte av det Jesus gjør, velger de kristne hele tiden Paulus sine læresetninger – på bekostning av Jesu jødiske lære. Derfor ville betegnelsen «paulisme» passe bedre på vår religion, enn kristendom.
HVA TID SKAL JØDER OG ISRAELITTER FORSTÅ HVEM DE ER, OG AT DET ER JESUS SOM ER BEGGE PARTERS OPPDRAGSGIVER OG LÆREMESTER – OG DERES MESSIAS?
De spørsmålene får vi nok snart svar på. Og da vil voldsomme og dramatiske hendelser ramme Europa. «En stein ble revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten (avgudsbildet) på føttene (Europa) … og knuste dem.” (Dan.2,34.)j
