Alle bibelske profetier om de ti tapte stammene, går i oppfyllelse på Europeerne. Efraim er den eneste av de ti stammene som får løfte om å bli til mange nasjoner:
”Hans ætt skal bli til EN MENGDE FOLKESLAG.” (1.Mos.48,19.)
Mange profetier peker ut disse folkeslagene, på en svært tydelig måte.De skal bo i sentrale områder:
Må de vokse til EN STOR SKARE PÅ JORDEN. (1.Mos. 48,16.) I JORDENS MIDTE, (Bibelforlaget 1997.) Velsignet av Herren er HANS (Efraims) LAND, med himmelens herlige gaver … med den herlige frukt båret fram av solen, med den herlige grøden drevet fram av månefasene … med det herligste av jorden og dens fylde … Hans horn er som villoksens horn. Med dem skal han stange folkene helt til jordens ender. De er Efraims titusener, de er Manasses tusener. (5.Mos.33,13-17.)
Dette gikk aldri i oppfyllelse så lenge disse folkene bodde i Israel. ”HANS LAND” må derfor peke mot de landområdene som ble deres, under diasporaen.
Profetiene som peker mot jødefolket, er av en annen karakter. Om dem, sier Moses:
”Herre, hør Judas røst, OG FØR HAM TIL SITT FOLK (de ti stammene) … VÆR DU EN HJELP MOT HANS FIENDER.” (5. Mos. vers 7.)
Jødene skulle bli et ensomt folk, omgitt av fiender, og atskilt fra resten av israelittene:
”Se, det er et folk som bor for seg selv, og blant hedningefolkene regner det seg ikke.” (4.Mos.23,9.)
At det gikk slik, bekrefter historien.
Efraims folkeslag befinner seg i et fellesskap.
Noen av dem er/har vært kongedømmer. De bor i det som regnes som sentrale områder av verden, har rikelig føde og har hersket over sine fiender:
”Må Gud gi deg av duggen fra himmelen, av den frodige jord, og overflod av korn og most! Folkeslag skal tjene deg, og folkestammer falle på kne for deg.” (1.Mos.27,28-29.)
Like sikkert som at profetiene om Juda har gått fullkomment i oppfyllelse, har selvsagt profetiene om Efraim og de andre ni stammene, også gjort det – og vil fortsette å gjøre det.
Europa er den eneste samlingen av nasjoner som oppfyller disse beskrivelsene.
Da isen smeltet over vårt kontinent, ble det verdens grønneste. I dag strømmer en mengde folkeslag til vårt kontinent, noe som støtter opp om beskrivelsen av Europa som vår klodes sentrum. Og grunnen er jo de veldige velsignelsene Gud har latt strømme ned over oss. Her har det vært mer enn nok mat og stor rikdom. Og vi har hatt de mest rettferdige styresett i verden, noe som i disse dager nærmest tvinger oss til å åpne grensene for en mengde mennesker – som ikke har hatt de godene i sine hjemland, som Gud har gitt oss.
Vi må imidlertid innrømme at europeerne til tider også har vært hensynsløse og undertrykt og utsugd andre folkeslag og nasjoner. De har i sannhet sørget for at ”folkeslag har måttet tjene dem”, og tvunget ”folkestammer til å falle på kne for dem”. Den verste undertrykkeren pekes ut til å være Efraim – som skulle ”stange folkene helt til jordens ende”.
Storbritannia – navnet som England fikk under sin storhetstid – forteller at landet ble den førende europeiske nasjonen. Det som mer enn noe annet, avslører England som førerfolket Efraim – er språket deres. Det er ikke bare det viktigste i Europa – men er også et verdensspråk som brukes når nasjonene møtes. Språket er i sannhet et bevis for det engelske folks veldige betydning ned gjennom historien – og i dag.
Engelske misjonærer gjorde i begynnelsen et veldig arbeid med å spre evangeliet ut over verden. De har virkelig båret frukt – i samsvar med:
(Hos.13,15.) ”Han (Efraim) bærer frukt, der han står blant sine brødre.”
Men nasjonen har også ned gjennom historien, vist stor grusomhet og lagt under seg mange kolonier. Sammen med andre europeiske folkeslag har de dessuten befolket store områder av verden – Nord-Amerika, Canada, Australia, New Zealand og deler av Afrika. De er i sannhet blitt til en mengde folk og nasjoner. At mange av disse folkene har engelsk som hovedspråk, forteller mye om det engelske folks betydning ned gjennom historien.
Da Gud bestemte at Efraim – tistammefolket – skulle gjøre budskapet om Jesus kjent for verden, planla han nøye deres framtid. Han ledet dem til det fruktbare Europa (liksom han i begynnelsen førte dem til det fruktbare Gosen). Så utvalgte han Efraim som fører for de ti stammene, og sørget for at de ble en stormakt. Språket deres – engelsk – gjorde han gradvis til et verdensspråk, noe som har vært med på å gjøre kristendommen til en verdensreligion.
Europas tid som et et kristent kontinent, er nå ved å være over.
Mange av profetiene som peker mot Efraims frafall, begynner å gå i oppfyllelse:
Efraim har blandet seg med folkene … Fremmede har fortært hans kraft, men han forstår det ikke … Efraim er blitt som en enfoldig due, uten forstand. (Hos.7,8-9.11.)
Du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fylt av det som kommer fra Østen (New Age religioner), og tyder tegn … Og de har fellesskap med de fremmedes barn. (Jes.2,6, Bibelforlaget 1998.)
Mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde. (Bibelselskapet 1973.)
Alle deres førere er opprørere. Efraim er slått ned … Frukt skal de ikke bære … Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke har hørt på ham. DE SKAL VANKE OM BLANT FOLKENE SOM FLYKTNINGER. (Hos.9,16-17.)
Mange profetier som peker mot Efraims frafall, går i oppfyllelse i Europa i dag – og avslører hvem Efraims etterkommere er! Det er viktig å studere dem, så vi kan forberede oss på alt det dramatiske og grusomme som kommer til å møte vårt kontinent i nærmeste framtid.
