At europeerne er etterkommere etter Israels 12 stammer, ser vi aller best av Jakobs brev. Det er dem han skriver sitt brev til: ”Jakob … hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene.” Jak.1,1. Så gjør han det klart at de han skriver til, har tatt imot Jesu religion: ”Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre …” 2,2.

Deretter går han sterkt i rette med dem, fordi de forkynner en helt feil lære angående Guds lover og bud: ”Mine brødre! Hva gagner det at noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? KAN VEL TROEN FRELSE HAM? … Likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.” 2.14.26.

Jakob gjør det også klart at disse folkene – i endetiden – er blitt verdens rikeste. ”Dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere! … Dere har samlet dere skatter i de siste dager! … Dere har levd i overdådighet og overflod på jorden. Dere har gjødd deres hjerter til slaktedagen!” 5,1.5. Som dere kan se, oppfylles disse profetiene KUN på europeerne!

Til slutt gjør han det klart at disse frafalne og lovløse folkene skal komme til å forfølge og drepe sine rettferdige medborgere: ”Dere har domfelt og drept den rettferdige, ingen gjør motstand mot dere.” 5,6.

Jesus peker tydelig ut i hvilken rekkefølgen hans viktigste gjerninger her på jorden, skal finne sted? ”Fra mors liv har Herren dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham, samle Israel for ham … gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake.” Jes.49,5-6.

Aller siste post på programmet, er denne: ”Så (deretter) vil jeg gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.” vers 6. Israelittene skal altså ledes tilbake til Gud, før Han frelser de andre folkeslagene. Men hvordan kan da europeerne – som var de første som tok imot Jesu evangelium – hevde at de er hedningefolk?

Jesus gjør det klart at han kun sendte sine 12 apostler til Israels tapte får. ”Gå ikke på veien til hedningenes land … men gå til de tapte får av Israels hus!” Matt.10,5-6. Ja, han presiserer at han i denne omgang, KUN ER SENDT TIL DEM: ”Jeg er ikke utsendt til andre enn de tapte får av Israels hus.” Matt.15,24. Israels tapte får er selvsagt de ti bortkomne stammene. Og det var altså til dem Jesus sendte sine apostler.

Ettersom det stort sett bare var europeerne som i begynnelsen tok imot budskapet om Jesus, må de nødvendigvis være etterkommere etter de ti stammene. Jesus sa jo om dette folket – da han for en tid, forkastet jødene som sine budbærere: ”Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter.” Matt.21,44. Et av navnene på de ti stammene, er Efraim. Og det navnet betyr ”Den som bærer frukt.”

Europeiske misjonærer har brakt budskapet om Jesus ut til hele verden. Men det var bare Europa som i fellesskap tok imot den kristne læren. Og grunnen til det er jo selvsagt at de var den delen av Jakob som skulle vinnes for sannheten først. Da europeerne tok imot Jesu lære, oppfylte Jesus første punkt på Guds timeplan – nemlig ”å føre Jakob tilbake til Gud.” Da han samlet størstedelen av dette folket i Europa, oppfylte han også det andre punktet – nemlig ”å samle Israel for ham”.

HVORFOR VENDER DE TI STAMMENE TILBAKE TIL ISRAEL?

I lignelsen om den bortkomne sønnen (se Luk.15,11-32), peker Jesus på sine to folk, sine to sønner – Juda og Israel. Profetien peker mot de siste dager. Da er den eldste sønnen, Juda – hjemme hos sin far i Israel.

Den fortapte sønn derimot, befinner seg langt ute i verden. Jesus beskriver folkene han symboliserer, slik: De ”dro til et land LANGT BORTE”, der de ”ødslet bort sin (israelittiske) arv sammen med horer”, vers 30. ”Han sløste bort alt han eide (nemlig læren Gud hadde gitt ham, mens han bodde i Israel) i et utsvevende liv.” vers 13.

Det som til sist fører ham tilbake til Israel, er en voldsom sultkatastrofe i landet han har innvandret til. I forbindelse med den opplysningen, bør vi tenke over den skremmende matmangelen vi nå ser kan komme over Europa, i forbindelse med krigen i Ukraina – som er verdens største kornprodusent.

I Jes.49,1 roper Jesus til dette folket som bor langt borte: ”Hør på meg FJERNE KYSTER, gi akt dere FOLK I DET FJERNE!” Og det han roper til oss, er et sorgens budskap: «Forgjeves har jeg arbeidet meg trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft.” vers 4. Sorgen hans er knyttet til vers 5-6, der han beskriver rekkefølgen i sitt arbeide med å frelse verdens folkeslag. De første Jesus skulle vinne, var Jakobs etterkommere. Og folkene han først vant, var europeerne – som han samlet i Europa. Men Jesu store sorg er at disse folkene nekter å innse sin høybårne israelittiske avstamning. De påstår hardnakket at de hører til blant hedningefolkene. I våre dager har de dessuten falt fra Gud, og er blitt mye verre enn andre folkeslag, på mange områder.

Da er det at Gud sender en forferdelig trengselstid over disse folkene – som har skuslet bort sin israelittiske arv på HORER. ”Babylon, den store, mor til horene og avskyelighetene på jorden.” Åp.17,5. En voldsom sultkatastrofe rammer dem – ”Da han hadde satt alt overstyr, ble det EN SVÆR HUNGERSNØD I DET LANDET. Og han begynte å lide nød.” Luk.15,14.

Katastrofen vekker ham til sist opp. Og han sier: ”Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham … Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig å kalles sønnen din.” Luk.15,18.21. ”Da skal hun (Efraims-folket) si: Jeg vil vende tilbake til min første mann. For den gang hadde jeg det bedre enn nå.” Hos.2,7.

Siste post på Jesu program, er jo nettopp – ”Å føre den frelste rest av Israel tilbake.” Jes.49,6. Og det skjer altså etter at et forferdelig holocaust har rammet Europa.

Det nest siste punktet i Jesu program, er imidlertid: ”Å gjenreise Jakobs stammer.” Dette må altså også skje før hjemreisen til Israel. Hvordan skal det kunne gjøres? Kanskje delvis ved å studere Jakobs og Moses sine profetier om hva disse folkene skulle bli til, i endetiden. Straks før Jakob døde, kalte han sammen sine tolv sønner, og sa til dem: Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere I DE SISTE DAGER!” Jes.49,1.

Selv har jeg lagt nøye merke til hva som står om Sebulons stamme. En av oversettelsene av navnet, er: ”Strålende bosted”. Jakob sier om dette folkets framtid: ”Sebulon – ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skipene lander.” 1.Mos.49,13. Men ser vi etter på kartet, ser vi at Sebulons stamme ikke hadde noen kystlinje, da de bodde i Israel. Det var altså ikke mens de bodde der, at de skulle bo ved kysten – og ha mange skip i sine havner.

Nei, Moses sier om deres framtid: ”Gled deg, Sebulon, i DIN UTFERD (diaspora)!” 5.Mos.33,18. Oversettelsen i The New English Bible, er så fin: ”Rejoice, Zebulun, when you SALLY FORTH” – «Juble der du seiler fram, ute i verden!” Denne stammen er den eneste som får beskrevet stedet hvor han skal bo i diasporaen, og rikdommen han skal vinne på grunn av sitt lands beliggenhet. Moses sier nemlig videre: ”Havets overflod (fisk) og sandens skjulte skatter (olje) SUGER DE INN.” vers 19. ”They skal suck the abundance of the seas and DRAW OUT THE HIDDEN WEALTH OF THE SAND.” Dette skal gjøre deres land rikt og godt å bo i, derfor sier Moses til dem: ”REJOICE ZEBULON!” Gled deg over ”det strålende bostedet” du skal få der ute i verden!

I de siste dager blir Sebulons land et av verdens rikeste, på grunn av sin beliggenhet ved sjøen. Og Jakob sier til dem: ”Nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere! … Dere har samlet skatter I DE SISTE DAGER!” Jak.5,1.3. Det eneste land i verden som disse profetiene hos Jakob og Moses går fullkomment i oppfyllelse på, ER NORGE.

Så kanskje vet vi hvilken stamme vi kommer fra?