Når Gud skapte menneskene, var Satan til stede i Edens hage og fulgte med på det som skjedde. Gud hadde kastet ham til jorden, da han tapte krigen mot Gud, der ute i universet. «Hvor du er falt ned fra himmelen du strålende stjerne, du morgenrødenssønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag.» Jes.14,12. Fra sitt skjulested i Guds hage, lokket han etter kort tid, mennesket til synd. Det var bare en synd han kunne friste dem til, nemlig å spise av frukten på kunnskapens tre. Hans tilholdssted må derfor ha vært i eller i nærheten av treet, dit han – ved hjelp av veldige overnaturlige evner – lokket dem til seg, og lurte dem til å spise den forbudte frukten. Til tross for at Gud var like i nærheten – lot de seg lure av den mystiske, snakkende slangen – og brøt budet.
Noe liknende skjedde, da Gud sto i stråleglans på Sinai og ga sitt folk loven. De hørte Guds stemme og så den flammende ilden omkring ham, men Satan maktet likevel å lokke folket til å tilbe gullkalven. Det var Aron, Guds utvalgte prest, som laget avguden. De lot seg altså lure av Satan, selv om Gud var i nærheten – nøyaktig slik det skjedde i Edens hage.
Jesus valgte ut sine 12 apostler, underviste dem grundig og sendte dem til hele verden, med ordet han hadde overgitt dem.
De var alle skrivekyndige, og Gud ledet dem til å skrive ned læren Jesus hadde gitt dem. Men da Jesu bok – som i Åpenbaringen kalles JESU VITNESBYRD – skulle settes sammen, var Satan selvsagt til stede med hele sin fylde – nøyaktig som i Edens hage og ved Sinai.
I henhold til Jesu klare presisjon, skulle hans bok kun bestå av apostlenes skrifter. Da han ba sin yppersteprestlige bønn for sine apostler, sa han: «Jeg ber ikke bare for disse, MEN OGSÅ FOR DEM SOM VED DERES ORD KOMMER TIL TRO PÅ MEG, AT DE ALLE MÅ VÆRE ETT …» Joh.17,20-21. Jesus ber altså bare for de som vinnes ved troen gjennom hans tolv apostlers lære, og han gjør det samtidig klart at det bare er gjennom apostlene skrifter menigheten kan forbli en enhet. Kristenheten er i dag oppsplittet i mer enn 60 000 forskjellige kirkesamfunn på verdensbasis. I henhold til Jesu ord, er årsaken at kristendommen stort sett er bygd på skrifter som ikke er fra apostlene.
At Peter var skrivekyndig, ser vi av følgende ord: «Dette er alt det andre brevet jeg har skrevet til dere.» 2.Pet.3,1. Og han sier videre: «Jeg vil med iver arbeide for at dere ALLTID etter min bortgang skal kunne minnes dette.» 2.Pet.1,12.15. Peter må på grunn av sitt ansvar, ha skrevet en mengde skrifter utenom de to brevene som sies å være fra ham. Men Peter har altså – til tross for Jesu utvelgelse av ham som den han ville bygge sin menighet på – ikke engang fått sitt evangelium med i Guds Ord. Ni av de andre apostlene har heller ikke skrifter i Bibelen. Slike fakta burde være mer enn nok til å få oss til å forstå at Satan var til stede, da Det Nye Testamentets bøker skulle utvelges. Slik han var til stede i Edens hage og på Sinai, var han til stede da romerske menn valgte ut de nytestamentlige skriftene.
Det Nye Testamentet inneholder kun evangelier fra to av apostlene. Størsteparten av boken Jesus ga navnet JESU VITNESBYRD, er altså forfattet av mennesker Gud ikke hadde utvalgt til dette.
Disse eksemplene viser hvor stor makt Satan har her på jorden. Jesus kaller ham «denne verdens fyrste», Joh.14,30. Slik han i begynnelsen lokket mennesket hen til kunnskapens tre og lurte dem til å overtre Guds bud, og senere forførte israelittene til fall på Sinai, mens Gud var til stede – erobret han deler av Jesu bok til å spre løgner om Guds lov.
Hele Det Gamle Testamentet er oppbygd omkring Guds bud og lover. Og HELE Jesu lære utgikk fra Det Gamle Testaments lovbaserte lære.
Men Satan fikk romerne – som tidligere hadde ødelagt Guds tempel og Guds land, drept Jesus og utryddet den jødekristne menighet – TIL OGSÅ Å ØDELEGGE JESU LÆRE. Og det var skriftene til den romerske borgeren Paulus, de brukte. Han sier om den ugudelige romerske regjeringen som hersket på hans tid: «Der er ikke øvrighet uten av Gud., MEN DE SOM FINNES ER INNSATT AV GUD. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom.» Rom.13,1-2. Dette sier han om Romerrikets onde herskere som drepte utallige av Jesu tjenere. Det var Paulus sitt hedninge evangelium som la grunnen for pavekirken, som har drept utallige av Jesu sanne tilhengere – og som i dag er ved å fornye sin verdensmakt.
Paulus, som hevder at Guds bud og lover er opphevet, er årsak til både søndagshelligholdelsen (Rom.14,5-6) og bruk av urene dyr som mat (1.Kor.10,25-27) – lærepunkter som er et voldsomt angrep på Jesu lære.
Ut fra Bibelen – vårt «kunnskapens tre» – lokker Satan kristne til å bryte Guds lov, noe som fører til fortapelse. For det er etter de ti bud – «frihetens lov» (Jak.2,10-12) – vi skal bli dømt på dommens dag.
