Jesus sier om en av grunnene til at han kom til vår jord, at ”Han var sendt … for å sette undertrykte fri.” Luk. 4,18. Hvem har vel som kvinnene, vært undertrykt over store deler av verden og til alle tider? En viktig oppgave for Jesus, var derfor å sette kvinnene i frihet. Det eneste tilfellet hvor det står at han ble harm – var da apostlene truet og jaget bort kvinnene som kom med barna sine til ham, for at han skulle velsigne dem. Det er så fint å lese det som videre står om Jesus og barna: ”Han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.” Mark.10,16. Gjennom denne hendelsen, lærte Jesus sine apostler en meget viktig lekse – nemlig at Gud elsker kvinner og barn like høyt som han elsker menn – og at han har like mye bruk for dem i sin tjeneste, som menn.
At Jesus også utdannet kvinner til å forkynne evangeliet, ser vi av historien om Marta og Maria. Da Jesus kom på besøk, satte Marta på tradisjonelt vis, igang med å lage mat til gjestene. Maria var imidlertid så opptatt av Jesu forkynnelse, at hun hadde satt seg ned ved føttene hans for å få med seg hvert ord. Da Marta ville at Jesus skulle sende Maria ut på kjøkkenet for å hjelpe til, gjorde han det klart, at når det gjelder forkynnelsen om frelsen, må alt annet vike – også for kvinnene. ”Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. MEN ETT ER NØDVENDIG. Maria har valgt DEN GODE DEL, SOM IKKE SKAL BLI TATT FRA HENNE.” Luk.10,39-42. Det Jesus lærer oss her, er at kvinner ikke skal lage mat eller stelle til for gjester, når Ordet forkynnes. De skal selv ta del i undervisningen, slik at de kan lære dette videre til andre.
Jesus tok kontakt med den samaritanske kvinnen ved brønnen i Sykar, fordi han ville gjøre henne til misjonær. Han sendte henne tilbake til hjembyen, der hun vitnet om at Jesus var Messias. ”Det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord.” Joh.4,39. Jesus viser oss – gjennom dette viktige eksemplet – at det slett ikke er en skam for kvinner å forkynne evangeliet om Jesus. Det er en like stor plikt for kvinner å gjøre det, som for menn.
I Jesu flokk var det mange kvinner. ”Jesus dro omkring fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, og LIKESÅ NOEN KVINNER … SOM TJENTE DEM MED DET DE EIDE.” Luk.8,1-3. Etter Jesu død, samlet alle disse seg i ”den øvre salen, hvor de pleide å holde til”. Det var apostlene … sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.” Ap.Gj.1,13-14.
Det som avslører at kvinnene var mer opptatt av Jesus, enn apostlene, var at det var de som først gikk til Jesu grav, tidlig den morgenen. Og det var til dem engelen først fortalte at Jesus var stått opp, Han sa til dem: ”Skynd dere nå av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde.” Matt.28,7. Det var også kvinner som var utvalgt til å møte den oppstandne Jesus først. ”Jesus kom i møte med dem, og sa: … Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.” Matt.28,9-10. ”Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var sammen med dem, fortalte dette til apostlene. Men apostlene syntes at dette var løst snakk, og de trodde dem ikke.” Luk.24,10-11. ”Til sist åpenbarte han seg for de elleve selv, mens de holdt måltid. Han refset dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var blitt reist opp.” Mark.16,14. Her avsløres det at apostlene ennå ikke hadde lært at kvinnene er like viktige i gjerningen for Jesus, som menn.
Jesus hadde prøvd å lære dem dette, da han refset dem for deres skammelige oppførsel overfor kvinnene som kom til ham med barna sine, for at han skulle velsigne dem. Men dette hadde de tydeligvis glemt, alle sammen. De må nok ha blitt bestyrtet, fordi Jesus hadde sendt englene som fortalte om oppstandelsen, til kvinner først – og at det også var for dem han først hadde vist seg, da han sto opp. Da de fulle av glede sprang til apostlene og fortalte dette, nektet de å tro på det. Nedlatende mente de at dette bare var slarv – ”løst snakk”. Jesus gikk strengt i rette med apostlene, for dette: ”Han refset dem for deres VANTRO og HARDE HJERTER, fordi de ikke hadde trodd kvinnene som hadde sett ham etter at han var blitt reist opp.”
Men apostlene lærte den gang sin lekse. For alle evangeliene poengterer at det var for kvinner Jesus viste seg først.
Paulus hadde tydeligvis hørt disse beretningene. Men hva velger han å nevne i sitt brev? Jo, at Jesus først ”ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter av mer enn hundre BRØDRE på en gang.” 1.Kor.15,5-6. Ikke et ord om kvinnene – som var utvalgt av Gud til denne veldige æresbevisningen.
Hadde Paulus gjort det Gud kalte ham til – nemlig reist til Jerusalem for å lære om Jesus av apostlene – ville han aldri satt sammen en lære som hevder at kvinner skal ha samme forhold til sine menn, som til Jesus (se Efes.5,22). Gud satte ham på et på valg. Men han valgte feil: ”Jeg samrådde meg ikke med kjøtt og blod. Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I STEDET DRO JEG STRAKS AV STED TIL ARABIA.” (der Muhammed senere grunnla sin kvinne-fiendtlige religion). Gal.1,16-17.
Paulus nedlegger veto mot at kvinner kan være lærere: ”Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer …” 1.Tim.2,12. Men hvem var det som var lærer for Guds egen Sønn? Det var Maria, hans mor. Hvilken viktig lærer hun var for ham, ser vi av det faktum at det var hun som bestemte tidspunktet for hans aller første under. ”Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin!” Joh-2,3. Det later til at Jesus ikke hadde tenkt å gjøre sitt første under der og da, for han sa til Maria: ”Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet.” vers 4. Men Maria, som må ha fått beskjed av Gud om å si dette, ga seg ikke. Hun bare fortsatte med sitt: ”Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, skal dere gjøre.” vers 5. Jesus forsto nå at det var Gud som ba henne si dette. Og han satte igang, på sin mors anbefaling. Han sa til tjenerne: ”Fyll karene med vann”, og vannet ble til vin. ”Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet.” vers 11.
Gud sier om kvinnene: ”Kvinners visdom bygger sitt hus …” Ord.14,1. Hva står ”huset” her for? Vi finnet et svar i 1.Pet.4,17: ”Tiden er kommet da dommen skal begynne med GUDS HUS … ” Huset betyr her Guds menighet – som også kvinner skal være med og bygge I ENDETIDEN: ”Herren gir sitt ord, og STOR ER SKAREN AV KVINNER SOM KOMMER MED GLEDESBUDSKAP.” Salm.68,12.
Påstanden om at ”kvinnene skal underordne seg … og tie i menighetsforsamlingene … fordi det er en skam for kvinner å tale i menigheten” – er på bakgrunn av disse tekstene, ikke fra Gud – men fra hans fiende. Vi kvinner skal være med og bygge Guds siste menighet – med Maria som eksempel, hun som var lærer for Guds sønn. Mirjam er også vårt eksempel – hun som sammen med sine brødre førte Israel opp fra Egypt (Mika 6,4). Det er også Deborah – som var utvalgt av Gud som dommer over Israel (Dom.4,4). Det samme er Hulda – som var kongens rådgiver i en vanskelig tid. (2.Kong.22,12-20).
Grunnlaget Jesus la for at kvinnene skulle være med og bygge hans menighet – ble revet ned av Paulus. Han forkastet Guds viktige ord om kvinnen: ”Jeg vil gjøre mannen en MEDHJELP SOM ER HANS LIKE.” 1.Mos.2,18 !!!!!
