Først og fremst at Guds ord ble betrodd til dem. (Rom 3,1-2)
Dette sier Paulus, kristendommens grunnlegger. Og jøden Jesus er enig – ”Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.” Joh.4,22.
Paulus føyer til: ”De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og PAKTENE OG LOVGIVNINGEN og gudstjenesten og LØFTENE.” Rom.9,4-5.
Den Gud vi kristne tjener, er ISRAELS GUD. Og han sier til oss, de fremmede: ”Den fremmede som holder seg til Herren, SKAL IKKE SI: HERREN VIL SKILLE MEG FRA SITT FOLK.” Jes.56,3. Dette samstemmer med følgende tekst: ”Det skal være en og samme lov for den innfødte som for den fremmede som oppholder seg hos dere.” 2.Mos.12,49. Jødene og de fremmede bor ikke sammen i dag, men vi hører sammen åndelig – fordi VI TJENER SAMME HERRE – nemlig ISRAELS GUD.
Vi skal ha samme lover som dem, sier Gud. Og vi skal ikke komme med krav om å skilles fra dem.
Alle sine pakter inngår Gud først med israelittene. Og så føres ”de fremmede” inn i paktene etter hvert. For det står om jødene: «Dem tilhører paktene og lovgivningen.” «For jøde først og så for greker.” Rom.1,16.
Om den nye pakt – som Paulus hevder Jesus inngikk med jødene, ved sin død – sier ISRAELS GUD: «I de siste dager skal dere forstå det. På den tiden, sier Herren, vil jeg være alle Israels ætters Gud, og de skal være mitt folk … DA VIL JEG OPPRETTE EN NY PAKT MED ISRAELS HUS OG JUDAS HUS.” Jer.30,24-31,1.31.
Den nye pakt – inngås altså først med israelittene – og dette skjer i DE SISTE DAGER. De andre folkeslagene blir ført inn i pakten på et senere tidspunkt. For Gud sier til Jesus: ”Det er for lite at du er min tjener til Å GJENREISE JAKOBS STAMMER OG FØRE DEN FRELSTE REST AV ISRAEL TILBAKE (de tolv stammene skal altså gjenreises og føres tilbake til Israel, før den nye pakt inngås).
SÅ (deretter) vil jeg gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.” Jes.49,6.
Paulus sier at Gud har betrodd jødene å ta vare på hans Ord. Men skriftene i Det Nye Testamentet er ikke samlet av jøder. Skriftene er samlet av romerne – som først drepte Jesus, etterpå ødela de templet og Jerusalem, drepte titusener av jøder og jaget resten i landflyktighet. Kristne jøder tok sin religion med seg dit de flyktet. De forkastet Paulus sine brever, og hadde sine egne nytestamentlige skrifter. Men romerne forfulgte dem, og tilintetgjorde de jødekristne menighetene.
Paulus var romersk borger, oppvokst i den sterkt hedenske byen, Tarsus – sentrum for en form for soldyrkelse, som var vevd omkring avguden Mithra. Paulus var en lovtro romersk borger. Det ser vi av følgende tekst: ”Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud.” Rom.13,1.
Paulus sitt hedninge-evangelium var nettopp hva romerne trengte for å kunne lage sin egen form for kristendom. Fylt av jødehat som de var, forkastet de så mye jødisk som mulig. Og så valgte de Mitras fødselsdag, 25.des. – som Jesu fødselsdag – og gjorde soldagen til helligdag.
Paulus sin kristne lære er bygd opp omkring påstanden om at Jesus inngikk den nye pakt med de hedningekristne, ved sin død. Han hevder også bestemt at når den pakten ble inngått, ble Guds bud og lover opphevd. ”Ved sitt kjød avskaffet han den lov som kom med bud og forskrifter.” Efes.2,14-15.
Han ga også hedningene tekster som kunne brukes ved innføringen av søndag som hviledag: ”La ingen dømme dere … med hensyn til høytider … eller sabbat.” Kol.2,16. ”Dere tar vare på dager og … høytider … Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.” Gal.4,10,11.
Paulus lærer oss at enhver blir salig i sin tro: ”Den ene setter en dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. ENHVER MÅ BARE VÆRE FULLT VISS I SITT EGET SINN! Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren … Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han velger. Men den som tviler er dømt … fordi han ikke gjør det i tro. ALT SOM IKKE ER AV TRO, ER SYND.” Rom.14,5
Men Gud sier: ”Hver den som gjør synd, bryter loven, OG SYND ER LOVBRUDD.” 1.Joh.3,4. Det er en himmelvid forskjell på det å betegne synd som lovbrudd – og det å betegne synd som noe som ikke stemmer med den personlige troen enhver måtte ha dannet seg.
Jer.31,31 er et soleklart bevis for at den nye pakt ikke ble inngått med de hedningekristne, ved Jesu død. Den blir inngått med Judas hus og Israels hus, i de siste dager – når begge folkene på ny er samles i Israel.
”Ve verdens for forførelser! For forførelser må komme, MEN VE DET MENNESKET SOM FORFØRELSEN KOMMER VED!” Matt.18,7.
