Dan.kap.2, skildrer verdenshistorien fra og med Babylon og inntil enden – som ET AVGUDSBILDE. Føttene av jern og leire, peker mot det oppsplittede Europa: ”Når du så at føttene og
Gud sa til Abraham: «Jeg gjør deg til far for EN MENGDE FOLK.» (1.Mos.17,5.) Mange av disse folkene skulle være kongedømmer. For det står om Sara: «Hun skal bli til
Jesus roper til Europa: «HØR PÅ MEG, FJERNE KYSTER – DERE FOLK I DET FJERNE!» (Jes.49,1.) Jeg har lenge følt en veldig dragning mot hele dette kapitlet. For her finner
Gud sa til profeten Daniel: ”Gjem disse ordene og forsegl boken inntil ENDENS TID. Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.” (Dan.12,4.) Boken kan altså ikke forstås rett,
Jesus sier: «Hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. FOR DET ER MEG HAN HAR SKREVET OM. Men hvis dere ikke tror hans skrifter, HVORDAN KAN DERE DA
Jesus gjør det klart i lignelsen om fienden som sår ugress i hveten (se Matt.13,24-30) – at ugresset ikke skal lukes bort, før i de siste dager. «En mann hadde
Derfor går nå følgende profeti i oppfyllelse: «DU HAR FORKASTET DITT FOLK … FORDI DE DRAR MENNESKER AV FREMMED ÆTT INN I LANDET I MENGDE.» (Jes.2,6.) Hva kommer Gud til
Gud sier: ”Mine tanker, er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier … Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier, og